Har knukket integreringskoden

IMDi (integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har bedt Bergen kommune om å bosette 680 flyktninger i 2025. Til tross for dette anbefaler Byrådet i Bergen at Bystyret vedtar bosetting av 400 flyktninger, blant annet grunnet behov for integrering.

Folkevenn i Bergen har blitt en av løsningene på sistnevnte. Selv om ikke alle deltakerne er flyktninger og asylsøkere, er det fortsatt tydelig at tiltak som dette fungerer. Det forteller deltakere og frivillige.

På onsdag var blant annet Ole Håvard Furuseth Bergan og Ramanan Murugananthan Subramaniam på quiz- og pizzakveld.

– Det handler om at vi bare er mennesker som ønsker å treffes og være sosiale sammen, sier frivillig, Lene Vikan.

Snart gått de 7 fjell

Harsh Joshi dro fra India til Bergen for snart to år siden, for å jobbe her. Nå mangler Joshi kun Lyderhorn før han har gått de 7 fjell. 

– Hvordan opplevde du det å komme til Norge?

– Det er litt vanskelig å kobles med folk. Og så er det ikke det beste været her, så det er ikke alltid så mye mennesker ute, ler han.

– Så ja, den siden av det er litt hardt, men det var fint å komme hit.

Han kan også fortelle om hva tilbudene til Folkevenn har betydd for hans ankomst til Norge:

– Det var veldig godt å få en gruppe av venner. En gruppe av folk du kan snakke med, og som du kan lære norsk med. Så det er veldig kult.

Byrådet vil gjøre endringer

Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022 har Bergen tatt imot over 2.800 flyktninger, også fra andre konfliktområder i verden. Dette tallet er mye høyere enn tidligere år. 

Følgelig ønsker Byrådet å bosette færre flyktninger i 2025 enn IMDi anmoder.

Økt selvtillit

Deltaker Joshi deler at det kan være utfordrende å skulle være en del av et samfunn når du ikke kan språket. Samtidig fant han raskt måter å løse dette på:

– Jeg har aldri tatt norskkurs. Jeg brukte Duolingo, og etter noen ganger begynte jeg å gå på  språkkaféer og sånt og bare prøve å snakke mer og mer.

Økningen i norskkunskaper førte også til en økning i selvtillit på arbeidsplassen:

– Og så på kontoret, når jeg var litt mer "confident", begynte jeg å snakke mer med kollegene mine på norsk.

– En "connection" mellom folkene

Samuel Kasperian er en av flere som deler den samme gleden over integreringstilbudet Folkevenn.

Da han kom til Norge for to år siden, ble han møtt med en ny kultur og natur, men det var språket som var den største utfordringen. Dermed ble tilbud som dette en nødvendighet.

– Jeg var på aktiviteter noen ganger, og det var veldig gøy. Alle har det veldig gøy her. 

– Jeg tenker at det er mest fokus på å lage en "connection" mellom folkene, sier han. 

Han legger til at det er en fin måte å lære språket på, uten at det er hovedpoenget. 

– Solidaritet i praksis

Det hele startet på akuttmottaket på Landås i 2015, drevet av Norsk folkehjelp. På det meste var det rundt 450 beboere, og det ble et stort behov for aktivitet, ifølge frivillig Lene Vikan. Som en følge av dette startet de med språkkafé, turgrupper og familieaktiviteter:

– Da vi la ned mottaket i 2016, var det veldig mange av beboerne og de frivillige som hadde lyst til å fortsette å treffes. Vi hadde det veldig gøy sammen, så da ble det en fast aktivitet.

Vikan forteller at flere av brukerne av tilbudet etter hvert ble frivillige selv.

– Og da har du liksom solidaritet i praksis, og det fungerer, integreringen fungerer, sier hun. 

– Det er alfa og omega

Folkevenn får det meste av finansieringen fra IMDi-midler og ulike stiftelser, deriblant Gjensidigestiftelsen. De samarbeider også tett med Bergen kommune. Dette er de svært takknemlig for, med tanke på forskjellen slike tiltak kan utgjøre.

– Jeg tror det betyr mye å bygge nettverk. Det er jo ikke mangel på sosiale skills, men hvor møter du egentlig folk? undrer Vikan. 

– Og så har vi lite fokus på hvem som er frivillig, og hvem som er bruker. Det handler om at vi bare er mennesker som ønsker å treffes og være sosiale sammen. Preike sammen om hva som foregår i livene våre og verden, legger hun til. 

– Hva tror du slike tilbud har å si for integrering?

– Jeg tror det er alfa og omega. Spesielt er det gjerne mange nytilflyttede som ikke har kommet seg i arbeid, og som ikke har andre naturlige møteplasser for å møte andre bergensere. Og vi nordmenn kan være sære – man har ikke de store samtalene på bussen eller på butikken, sier hun. 

– Vi har plass. Og vi har folk som står klare

 Vikan synes det er "helt forferdelig" at Bergen skal ta imot færre flyktninger i år enn tidligere:

– Altså, vi er Norges nest største by. Vi har så mye å by på. Det finnes så ufattelig mange mennesker i denne verden som trenger hjelp, og Norge og Bergen kan gjøre mye mer. Vi har plass. Og vi har folk som står klare, både frivillige og i ulike saler som står klare til å ta imot.

Hun legger til at de heller ikke har hatt signifikante problemer med å verve frivillige:

– Det er alltid folk som ønsker å bidra. Og alle kan gjøre litt.

Boligmangel

Charlotte Spurkeland, byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, svarer at de mangler boliger for å kunne ta imot flere flyktninger:

– Det er om lag 350 i boligkø i Bergen, i tillegg til at vi i november 2024 talte 554 bostedsløse.

Byråden mener også det er viktig at flyktninger blir godt integrert i det norske samfunnet:

– Det er viktig at vi legger til rette for at de som kommer får mulighet til å lære norsk og kvalifisere seg til norsk arbeidsliv.

– Når innvandrere er overrepresentert i statistikk om blant annet sosialhjelp, arbeidsledighet og kriminalitet, vet vi at vi må gjøre mer for at flere blir godt integrert i samfunnet vårt, avslutter hun med.