Halvparten av skeive diskriminert i idretten: 
– “Idrettsglede for alle”? Der er vi ikke ennå, mener eliteseriespiller

– «Jævla homo» og «gay» er fortsatt de mest brukte skjellsordene i skolegården. Det setter spor. Kommentarer fra lagkamerater som var ment som uskyldige vitser, gjorde det skumlere å stå frem, forteller Ola Hoftun Lillelien (25). 

Håndballspilleren er en av to åpne homofile i norsk eliteserie. Som skeiv har veien til toppen vært preget av utfordringer. Han er ikke alene. 

Ny Bufdir-rapport undersøker hva som fremmer og hindrer åpenhet og deltakelse blant skeive i breddeidretten. 

Studien viser at hver fjerde respondent med skeiv seksuell orientering og halvparten av respondenter med skeiv kjønnsidentitet, har opplevd diskriminering i idretten. 

Røff garderobekultur, tradisjonelle kjønnsroller og nedsettende kommentarer skaper utfordringer.

5 av 10 skeive diskriminert 

Rapporten avdekker et gap mellom idrettspolitiske ambisjoner og den harde virkeligheten. 

Mange skeive opplever at de ikke hører til i idretten, og skeiv ungdom deltar i mindre grad i organisert idrett enn sine heterofile jevnaldrende. 

Diskriminering, hets, trakassering, utrygghet og rigide kjønnsroller fører til at mange skjuler legningen sin eller lar være å delta i sport. 

Homofile menn og personer med skeiv kjønnsidentitet er spesielt utsatt. Studien viser også at mønsteret blant unge fortsetter inn i voksen alder. 

– Tidligere kartlegginger har pekt på at det er behov for mer forskning om deltakelse og barrierer i idrett blant skeive, forteller Mari Torvik Heian, prosjektleder for studien.

Samtidig viser rapporten at mange skeive trives i idretten, selv uten å være åpne. Hele 90 prosent svarer at positive opplevelser i idretten har styrket deres livskvalitet. 

– For de som har det vanskelig på skolen, kan idretten oppleves som et fristed, sier Heian.

Eliteseriespiller: – Er en av to åpent homofile  

Som en av de få åpne skeive utøverne i eliteserien mener Ola Hoftun Lillelien (25) at idretten fortsatt har en vei å gå. 

– Man er så opptatt av at trening er sunt, men for homofile er det mye vanskeligere å finne glede i idretten. Norges idrettsforbund har et slagord som sier “Idrett for alle”. Der er vi ikke nå, sier Lillelien.

I 2022 stod han frem som homofil. Han fryktet reaksjonene fra lagkameratene. 

– Jeg var redd for at jeg ville få en ny rolle i laget. I en toppidrettskultur stilles det krav om å være hard og macho. Jeg var redd for om noen ville se annerledes på meg i garderoben, sier han.

Lillelien berømmer lagkameratene for deres støtte. En kveld han var på date, spurte de hvem han var med. Formuleringen deres var avgjørende.

– De spurte ikke «Hva heter hun?», men «Hvem da?». Det gjorde at jeg bare kunne svare «En fyr som heter Jonathan.» Det var som en utstrakt hånd. De er mer opptatt av at jeg presterer og har det bra på banen, enn dem jeg er sammen med, forteller Lillelien.

Likevel var det stille fra øvre hold. Verken Norges Håndballforbund eller Norges idrettsforbund tok kontakt da han stod frem.

– Jeg stod i en storm alene. Jeg gikk fra å være kjent som håndballspiller, til å være kjent fordi jeg er homofil. Det ble en stor belastning. 

Det er få som står frem som homofile toppidrettsutøvere. Drammensspilleren opplevde på nærte hold hvordan det er å gå viralt da han stod frem. 

– Plutselig kom jeg på forsiden av aviser på andre siden av verden og fikk meldinger fra folk som delte deres historier. Det føltes ut som jeg ikke hadde kontroll på min egen historie. Jeg følte meg veldig alene. 

Nå, to år senere, vil Norges idrettsforbund styrke inkluderingen av skeive i idretten, på oppdrag for regjeringen. 

Norges idrettsforbund tar ansvar 

Norges idrettsforbund innrømmer at skeive utøvere møter større utfordringer enn andre utøvergrupper. 

Seniorrådgiver i Norges idrettsforbund, Håvard Øvregård, mener problemene starter allerede i skolegården. 

– Vi blir nok litt straffet for det som skjer i skolen. Mange homofile menn velger bort idrett, fordi de har hatt dårlige opplevelser i gymtimene. 

I tillegg ønsker idrettsforbundet å sette kjønnsstereotypier på agendaen.

– Idretten har vært en arena der kvinner har utfordret kjønnsroller. Men i herreidretten ser vi ofte at maskulinitetskravene forsterkes. 

Nå vil idrettsforbundet satse på tre tiltak for å øke kjønns- og seksualitetsmangfoldet i idretten. Disse vil inkluderes i forbundets langtidsplan for trenere. 

Målet er å øke kunnskapen om skeives situasjon og sikre at flere føler seg trygge i idretten. Trenere, klubbledere, foreldre, utøvere og andre nøkkelpersoner i lokale idrettslag vil spille en kritisk rolle. 

– Idrettsglede for alle er visjonen vår, og da må alle skeive kunne være trygge på å være åpen skeiv i idretten. Vi er ikke i mål før det er like stor deltakelse fra heterofile som homofile, og fra cis som trans i idrett, sier Øvregård. 

Vil jobbe for en bedre fremtid

Rapporten kommer som en oppfølging av regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026), der inkluderende idrett er ett av tre satsningsområder. 

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery understreker at kunnskap om skeives situasjon må økes blant befolkningen og nøkkelpersoner i idretten. 

– Dette handler om oss alle – enten vi er trenere, lagkamerater eller heiagjeng. Derfor må vi sørge for at flest mulig føler seg velkommen i fellesskapet som idretten tilbyr, sier Jaffery i en pressemelding.

Dette er den første rapporten av sitt slag i Norge. Bufdir mener forskning på skeives opplevelser blir en viktig kilde til inkluderende idrett i årene fremover. 

– Idretten er en viktig arena for mange. Derfor er det viktig at vi fremskaffer kunnskap om hvordan forskjellige grupper er inkludert. Et godt kunnskapsgrunnlag er nøkkelen til å utforme og iverksette politikk og tiltak som faktisk virker, sier Anne Magdalena Solbu Kleiven, divisjonsdirektør for kunnskap og likestilling i Bufdir. 

Elitespilleren: – Ikke gi opp

Lillelien bruker nå sine erfaringer til å holde foredrag om inkludering i idretten. 

– Formålet er å øke bevisstheten om hvordan man opptrer overfor andre, og bli bevisst på hvor mye påvirkningskraft du har, både på godt og vondt. 

For han var veien til toppen aldri lett. Likevel har det gitt verdifulle erfaringer.

– Jeg har alltid vært annerledes. Jeg var stjernen på laget, men likevel hadde jeg ikke en eneste venn utenfor håndballbanen. Jeg ble kastet ut av en russebuss på videregående fordi jeg ikke var «kul nok». De pengene jeg hadde spart, brukte jeg i stedet på en leilighet. Nå har jeg en bolig i Oslo, en kjæreste, og et liv jeg trives i.

Hva vil du si til unge skeive i idretten som sliter? 

– Ikke gi opp. Prøv heller å bruke opplevelser som din styrke, ikke bruk det som en unnskyldning for at du ikke får ting til. Tenk også på hvordan du kan være mot andre. For det er mange som har det tøft. Idretten burde være for alle – og vi må jobbe for at det faktisk blir sånn.