Frafall i språkutdanningen ved UiB: – Lite lukrativt på arbeidsmarkedet

Tall fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) viser i snitt et frafall på 46,7 prosent på bachelorprogrammene i fremmedspråk ved UiB fra 2020 til 2023.

Eline Strickert Leirvåg (20) og Ingunn Myskja (20) går på bachelorprogrammet i japansk. Jentene forteller at de valgte å studere japansk basert på interesse for japansk kultur.

– Uansett hvordan fremtiden blir vil jeg nok aldri angre på å ha studert japansk, forteller Leirvåg.

Jentene forteller at studiet er godt tilrettelagt for alle og at du lærer språket fra et helt grunnleggende nivå. Derfor tror de frafallet kan skyldes studenter som vil lære språket, men ikke planlegger å fullføre en hel grad.

– Det første halvåret baserte seg mye på å lære seg grunnleggende gloser og grammatikk, forteller Myskja.

Uavhengig av dette forteller de at studiet kan være krevende. Bakgrunnen skyldes at det er 80 prosent obligatorisk oppmøte og ukentlige arbeidskrav.

– Med tanke på at det er et språkfag er det vanskelig å ta skippertak. Derfor må du alltid henge med i undervisningen, forteller Leirvåg.

Myskja påpeker at man ikke skal undervurdere studiet bare fordi det er språkutdanning.

– Lite lukrativ på arbeidsmarkedet

Jentene forteller at de ikke vet helt hva muligheter de har etter fullført grad. 

– Jeg har tenkt litt på å ta masteren, fordi jeg er usikker på hvilke jobber jeg egentlig kan få med kun med bacheloren alene, forteller Leirvåg.

Videre forklarer jentene at de sannsynligvis vil kombinere språkutdanningen med andre utdanninger.

– Jeg tror nok man er lite lukrativ på arbeidsmarkedet med kun en bachelor i japansk, derfor tenker jeg å ta en grad i samfunnsøkonomi også, sier Leirvåg.

– Tror dere det er noe vi kan gjøre for å oppmuntre unge til å ta språkutdanning?

– Staten øker pensjonsalderen, så du skal tross alt jobbe i mange år. Derfor bør du studere noe du synes er gøy, fordi du har god tid, poengterer Leirvåg.

– Språk bygger tillit

Martin Paulsen er instituttleder for fremmedspråk ved UiB. Han forklarer at det er flere muligheter for de med bachelorgrad i språk, men at han likevel anbefaler å ta mastergraden.

– I dag er mastergrader generelt det mest attraktive på arbeidsmarkedet, sier Paulsen.

Paulsen opplyser at de med bachelorgrad i fremmedspråk kan jobbe i både privat og offentlig sektor. Kompetansen kan blant annet være etterspurt i kommunale tjenester.

– Du kan jobbe på asylmottak, eller i andre tjenester som jobber for å integrere flyktninger, forteller han.

Han opplyser også om at du kan bruke språkkompetansen til å bli utenriksjournalist.

– Språk bygger tillit, og du vil automatisk komme nærmere nye mennesker om du kan språket deres, forteller Paulsen.

Ikke alle ønsker en akademisk grad

Paulsen understreker at en språkutdanning aldri vil være bortkastet.

– Det er nyttig kompetanse som ser bra ut på CV-en. På den måten kan du skille deg mer ut, forklarer han.

Paulsen forklarer at det er svært vanlig å kombinere språkutdanningen sin med andre utdanninger, blant annet innenfor litteratur, historie eller samfunnsvitenskapelige studier.

– Det kan være betryggende å kombinere det med noe annet. Da sikrer du deg flere jobbmuligheter, forteller instituttlederen.

Paulsen tror en av faktorene til frafallet er at studentene frykter at de ikke finner jobb med en språkutdanning, og derfor bytter studieretning.

 – En annen faktor er nok at mange gjerne ønsker å lære språk, men nødvendigvis ikke ønsker å ta en akademisk grad i språket. Derfor hopper de gjerne av i løpet av det første året på en bachelorgrad, avslutter Paulsen.