Fersk studie skaper bekymring: – Det har blitt normalisert å være frekk

Elevene kan bekrefte

De to ungdomskoleelevene Angelina Marti (15) og Harriet Peter (15) hos St. Paul skole i Bergen forteller at de trives veldig godt, men forstår samtidig den økende mistrivselen blant ungdommer i skolen.

– Jeg er ikke overrasket. Vi er veldig heldige med å ha en bra vennegruppe, men vi ser at det er mye baksnakking og rykter blant andre elever, forklarer Angelina og ser mot venninnen Harriet, som nikker bekreftende.

Venninnene er enige om at skjermbruk og sosiale medier har en stor innflytelse blant ungdommer, som ikke nødvendigvis er positiv.

– Det er mye lettere å si noe frekt over nett enn ansikt til ansikt. Drøye skjellsord brukes om andre, og det har nesten blitt normalisert å være mer frekk, utdyper Angelina.

Mistrivselen har ikke alltid sitt utspring i det som skjer på skolen. Jentene forteller at de ved enkelte tilfeller har følt seg dårlig som en reaksjon på det de ser på sosiale medier.

– Det er jo kroppspress. Kjendiser setter ofte skjønnhetsstandarder som kan være urealistiske, og da skapes det en forventning om hvordan man burde se ut, forklarer Harriet.

Tror dere trivselen på skolen ville vært bedre med mindre skjermbruk utenom?

 Ja, vi blir veldig oppslukt av telefonen og tilbringer mindre tid sammen i det virkelige liv. Uten telefonen hadde vi kanskje funnet på mer sammen, noe som kunne skapt mer mening, forteller Angelina.

Dette viser studiet:

Ansvarlige for studiet er forskerne Anders Bakken og Jørn Ljunggren, som begge tilknyttet Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Skjermbruk påvirker

Ifølge Bakken og Ljunggren kan økningen i skjermtid og psykiske plager forklare deler av veksten i gruppene med mistilfredse elever. Noe de ansatte ved ulike ungdomsskoler også er klar over.

– Jeg stiller meg bak den forskningen. Det er utrolig mye skjermbruk, bekrefter miljøterapeut Morten Reksten på Danielsen Ungdomsskole i Bergen.

Ved den nevnte skolen har de som praksis å ta inn telefonene til elevene. Et tiltak miljøterapeuten er svært positiv til. Han påpeker imidlertid at det er vanskelig å regulere skjermbruken utenfor skoletiden. 

– I min jobb som miljøterapeut, kan jeg gjøre en jobb med det jeg kan se. Det som foregår på grupper på Snapchat for eksempel, det har vi ikke kontroll på, forklarer Reksten.

Han fremhever også skjermbruk sent på kvelden som et sentralt problem, da det gjør at elevene er dårlig forberedt og mindre opplagte til skolen dagen etter.

Reksten tror elevene blir påvirket av skjermbruk og sosiale medier i større grad enn de selv er klar over, ved å bidra til et urealistisk bilde på virkeligheten.

Videre presenterer miljøterapeuten en løsning han tror kan være med å redusere mistrivsel blant elevene.

– Personlig mener jeg at aktivitet er helt avgjørende. Elevene sitter lenge på skolen, og det å legge til rette for mer aktivitet er så bra både for hodet og kroppen. Jeg er en forkjemper for det, avslutter han.

Skjermtid alene forklarer ikke økningen

En av forskerne ansvarlig for Ungdata-undersøkelsen, Jørn Ljunggren, tror tallene som kommer frem kan være med på å drive den videre forskningen i riktig retning, men synes det er vanskelig å peke på hvilke nyanser ved skjermbruk som påvirker mest.

– Noen kan bruke mye tid foran skjerm fordi de har så mange venner å prate med hele tiden, mens andre kan tilbringe mye tid foran skjerm fordi de ikke har noen venner, presiserer Ljunggren. 

Han forklarer videre at han og hans forsknings-kollega Bakken er litt varsomme med å hevde at antall minutter foran skjerm isolert fører til mistrivsel. De forsøker heller å bruke det som en indikator på de endringene som har skjedd i perioden forskningen kartlegger.

– Det er vanskelig å si at skjermtid fungerer på én måte for alle sammen, men det vi ser er at økningen i skjermtid henger sammen med økningen i mistrivsel, det har skjedd i samme periode. Spørsmålet vi stiller oss selv er hva som som har skjedd i de unges hverdag samtidig som at mistrivselen øker, forklarer han.

Miljøterapeut Morten Reksten foreslår en løsning med mer fysisk aktivitet i skolehverdagen. Ljunggren synes det imidlertid er vanskelig å peke ut én løsning, da det finnes lite forskning som underbygger det konkrete tiltaket.

Han understreker at hovedbudskapet ved undersøkelsen bør være faktumet at flere unge mistrives, og at funnene kan bidra til mer forskning på dypere årsaker bak den negative utviklingen.