Fargerike legoklosser skal lokke unge til naturfag

Norske grunnskole-elever gjør det stadig dårligere i matematikk og naturfag. Den siste Pisa-undersøkelsen som ble gjennomført i 2022 viser en nedgang i poeng i disse fagene. Sammenlignet med 2018 var det en nedgang på 33 poeng i matematikk og 12 poeng i naturfag. 

Kreativitet og læring 

I vinterferien arrangerte vitensenteret Vilvite et robotprogrammeringskurs. Kurset er for elever fra 6 til 8. klasse. I løpet av kurset lærer barna å programmere sine egne roboter ved å bruke Lego spike prime robottsett. Kurslederne Kathrine Vatnelid og Steffen Moldekleiv forteller om tilbudet.

– Her får barna muligheten til å kombinere logikk, naturfag og kreativitet gjennom praktiske oppgaver. 

Kursleder Kathrine Vatnelid forteller at VilVite har et stort fokus på praktisk arbeid i sammenheng med naturfag. Hun og Steffen Moldekleiv forteller at det å arbeide praktisk med tunge teoretiske temaer kan bidra til at barna lærer lettere.

– Det at vi tar programmering som kan oppleves veldig teoretisk og gjør det til noe litt gøy med lego, kan bidra til mer læringsglede.

Under besøket har Bymag også tatt en prat med barna som deltar på kurset. To av disse er Phoung Mai Pham og Elin Kjellander. Begge to forteller at de liker tilbudet.

– Det at kurset kombinerer lego og programmering, bidrar til å gjøre naturfag og programmering litt kult, sier Mai.

Kjellander trekker frem fellesskapet som skapes.

- Noe jeg liker med kurset er at jeg kan være sammen med andre som er litt interessert i naturfag.

Lærerne ønsker mer praktisk undervisning

Bymag snakket med Matthias Gregor Stadler som er førsteamanuensis ved Kjemisk institutt ved UiB. Til daglig underviser han i blant annet naturfagsdidatikk. Gjennom sine studenter har han fått innsikt i hvordan dagens naturfagsundervisning foregår.

 – Naturfagsundervisningen består i stor grad av en dialog mellom læreren og elevene. I undervisningen har læreren som oftest en presentasjon om et tema og stiller spørsmål til elevene underveis.

Videre forteller Stadler at han vil anta at bare mellom 10- 20% av undervisningen inneholder en form for praktisk arbeid. En av hindringene er klassestørrelsen og mangelen på tilgang til lab.

– Lærerne vil gjerne ha mer praktisk arbeid, men tilgangen til labratorium og 30 elever i en klasse setter begrensninger.

Stadler synes at skolen i større grad burde kombinere praktiske oppgaver med teori. Han mener at praktisk arbeid kan være et utgangspunkt for faglige diskusjoner mellom læreren og elevene.

Skeptisk til VilVite

– Det sies at vitensentre, som for eksempel Vilvite, kan øke elevenes interesse for naturfag, men jeg er litt skeptisk til det, sier Stadler.

Han understreker videre at vitensentre kan skape et engasjement hos elevene, men at dette bare blir en kortvarig interesse hvis det er snakk om et par besøk. Stadler er tydelig på at interesse er en konsekvens av at man har lært noe eller opplever noe som meningsfullt. 

– For å skape en langvarig interesse er det viktig at skolen følger opp det elevene har tatt med seg fra VilVite.

Savner skolebesøk 

Gro Vatne Røsland, som er førsteamanuensis ved institutt for idrett, kosthald og naturfag på Høgskulen på Vestlandet, er enig i at det i større grad må bygges en bro mellom naturfagsundervisningen på skolen og det som VilVite formidler på kurs og skoleopplegg.

– Vilvite er allerede veldig flinke til å tilby relevante og gode kurs for både elever og lærere.  Men jeg savner hyppigere besøk av VilVite på skolene.

Økonomien setter en stopper 

I en mail til bymag forteller VilVite at de i liten grad drar ut til skolene.

– Dette har med kostnader og bemanning å gjøre. Det vil koste mer for oss å reise ut enn at skoler kommer til oss. Vi har tilbud om at skoler kan bestille oss til seg, men dette benytter de seg lite av. Igjen, det blir nok ofte for dyrt for skolen.