Et datingprogram som gir ny sensasjon

Mange dating realityprogram har blitt veldig like. Det er vanskelig å finne noe som faktisk holder interessen og skiller seg ut. Spesielt reagerer jeg på hvor endimensjonale programmene har en tendens til å bli når det kommer til drama og romanse. 

Dette er ikke tilfellet med Netflix sin Single's Inferno.

Single's Inferno kort forklart

I dette koreanske datingprogrammet blir single sendt til en øde øy kalt Inferno i ti dager. De kan kun komme seg av øyen og dra til Paradise, et luksuriøst og romantisk hotell på innlandet, dersom de får en date. Man får dra til Paradise gjennom å vinne konkurranser, eller ved at deltagere får makt til å velge noen å dra med.

Twisten her er at i Inferno har de ikke mulighet til å snakke om personlige ting som alder og jobb. Det blir altså en høy prioritet å komme seg til Paradise med den man er interessert i, siden det er der man faktisk kan bli kjent. Underveis i programmet kommer også nye deltagere inn for å skape mer spenning, og oftest får de makten til å dra til Paradise med en gang de ankommer Inferno, noe som kan ødelegge for andre deltagere. Målet er å finne en partner de kan forlate Inferno sammen med den siste dagen. 

Den hyperseksuelle og dramatiske vestlige kulturen VS. den anstendige koreanske kulturen

En av grunnene til at jeg tror programmet fanget oppmerksomheten min så mye, er kultursjokket. Med realityprogram har vi blitt så vant til og forventer at det seksuelle og dramatiske skal være i fokus. Det som gjør Single's Inferno til et så forfriskende program er at det ikke er et slikt fokus. Med den koreanske kulturen er de veldig opptatte av å være anstendige, så å vise seksuell eller overdreven dramatisk oppførsel hadde vært utenfor normen.  

Denne anstendigheten kombinert med at man ikke får dele personlige opplysninger med mindre man er i Paradise, fører til at deltagerne må flørte på veldig upåfallende måter. Det kan være så små ting som å hente vann til den man liker. Dette er som kontrast til de programmene vi er kjent med, som Paradise Hotel, der fysisk romanse og sjekkereplikker står sterkt. Likevel, er koreanske folk også veldig ærlige. Denne ærligheten kan føre til mange hjertefølte øyeblikk, spesielt siden de også ordlegger seg på en så anstendig måte. 

Men hvorfor funker det?

Mens jeg skriver dette innser jeg at kanskje programmet høres kjedelig ut. Det virker som det at det ikke er noen store, eksplosive øyeblikk der man blir sjokkerte, men slik er det ikke. Jeg ble faktisk mer sjokkert av måten programmet klarte å gjøre den upåfallende flørtingen så stor. 

Jeg tror den hyperseksuelle og dramatiske tilnærmingen til mange av de vestlige dating realityprogrammer har desensibilisert oss til å ikke være like sjokkert lenger. Når man allerede har sett store, eksplosive øyeblikk så ofte, føles det ikke like spesielt ut. 

Mens jeg lå og så på serien innså jeg hvor mye jeg flirte og sparket beina av hvor ærlige og søte deltagerne var med måten de flørtet på. Jeg følte meg nesten skandalisert av hvor oppriktige deltagerne var og rødmet. En sånn opplevelse har jeg ikke hatt før av datingprogram. Jeg har ledd, skreket og grått mens jeg har sett på slike programmer, men jeg innså at jeg ikke hadde rødmet. Denne følelsen som jeg egentlig aldri hadde opplevd mens jeg har sett realityprogrammer var av den grunn veldig forfriskende.  

Endelig dom

Jeg velger å gi serien terningkast fem. Det er en underholdende serie som skiller seg ut fra dens motparter i samme sjanger. Likevel tror jeg det definitivt er noen ting som folk vil stusse på hvis de ser programmet. 

For det første er det et panel med folk som kommenterer på hva som skjer i serien underveis, nesten som de ser sammen med oss. Dette kan være litt rart, og noen ganger kan deres opplevelser helt bryte med din egen opplevelse. Likevel, tror jeg dette er en god implementering, da jeg ofte opplever at realityprogram har mye dødtid. Paneldiskusjonene kan på denne måten erstatte denne dødtiden, og jeg hadde selv en god opplevelse med det. 

En annen ting jeg tror folk kommer til å stusse på, er å se en serie på et annet språk. Mange bruker realityprogrammer som bakgrunnslyd, men når man ser en utenlandsk serie med et språk man ikke forstår, må man ha fullt fokus for å skjønne hva som skjer. Dette er heller ikke for alle.

Dette er ikke grunnen til at jeg ikke gir serien høyere terningkast. En av mine personlige grunner, er at serien viser oss urealistiske skjønnhetsstandarder og oppførsler for både menn og kvinner. En av grunnene til at det heter Inferno er at det så klart er varmt, men også fordi deltagerne er "hotte". Det de mener med hotte er selvfølgelig folk som følger normative skjønnhetsstandarder, som veltrente kropper og perfekt utseende. Mange av deltagerne er jo også modeller og blir scoutet gjennom skjønnhetskonkurranser. Også normative oppførsler knyttet til kjønn er veldig synlig. For eksempel er kvinnene som fremstår som "rene" og "uskyldige" ofte de mest populære, også er utfordringene som kvinnene må gjøre langt mindre fysisk utfordrende enn mennene. På lik linje, må mennene også være maskuline i sin oppførsel og ta initiativ. Disse ikke-så-moderne og ikke-inklusive avbildningene av kjønnene blir litt "ick" for meg personlig.

Den andre grunnen til at jeg ikke gir serien høyere terningkast, er at det til tider kan føles ut som at deltagerne egentlig ikke gjør noe særlig. Jeg skrev tidligere at jeg ikke ville ha rare twists, og det er det ikke heldigvis, men jeg føler likevel at programmets produksjon kunne gjort mer for å få ut personlighetene til deltagerne. Med den anstendige kulturen deres, kan de fremstå som litt introverte, og kan derfor trenge en push i form av noen flere aktiviteter. For eksempel når deltagere er på date i Paradise, har de i Inferno som ikke fikk dra på date ingenting å gjøre, og dette kunne produksjonsteamet gjort noe med. Man kan likevel argumentere for at dette kanskje også fremmer autentisitet, siden det gir en mindre grad av iscenesettelse. Det bidrar også mer til den tilbakelente følelsen serien kanskje prøver å gi, så det er vel mer snakk om smak og behag.

Alt i alt mener jeg likevel at mange realityserier har disse samme problemene, og jeg mener derfor at folk skal gi Single's Inferno en sjanse. Det er en unik serie som gir en ny dimensjon man ofte ikke opplever ellers når man ser realityserier.