Eksamen flyttes: Russen er skuffet

Ufrivillig endret

EN av dem som vil kjenne på ringvirkningene av dette er Thanusan Steffensen. Han er elev på Amalie Skram videregående skole, og er russ neste år. Han har lenge planlagt russetiden, slik den tradisjonelt har vært. 

Føler du at din russetid har blitt ufrivillig endret? 

— Ja, det gjør jeg absolutt, svarer han. 

Kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun (Ap), fortalte i et intervju med NRK at fra neste år vil eksamen komme tidligere enn før. Vurderingsformen, som tidligere har hatt startdato 12. mai, blir flyttet til starten av måneden. Dette kan bety at en måned hvor russen sjonglerer skole, fest og moro vil bli innskrenket. 

— Vi flytter noen eksamener tidligere fra 2026, slik at mai først og fremst blir en måned for læring, øving og eksamensgjennomføring. Dette har mange pratet om i mange år, uten å gjøre noe med det. Vi tar tak i det, forteller Nordtun til ByMag. 

Videre sier Nordtun at hun ønsker at mai skal være en måned for læring. Hun tror at elevene vil få mer ut av en slik ordning, enn de har gjort tidligere. Kunnskapsministeren har sett seg lei av ekskludering og fokuset på sosial posisjonering, som hun mener russetiden bærer preg av. Et av grepene for å redusere dette, er flytting av eksamen. Steffensen sliter med å forstå hvordan det skal fungere.

— Jeg føler ikke at dette vil hjelpe mot ekskludering. Jeg kommer til å ende opp med å måtte prioritere skole, noe som gir meg mindre tid til det sosiale, sier Steffensen. 

Kritisk

Steffensen er ikke den eneste som er skuffet. Tross motstand fra blant annet Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet, har Nordtun valgt å gå frem med dette tiltaket. Vilde Lillefosse er sjef i Russestyret på Amalie Skram videregående skole, og rynker på nesen av de kommende endringene.

— Det virker ikke som noen er enig med det kunnskapsministeren har valgt. Jeg har snakket med både elever og lærere som er skuffet. Det virker ikke som hun har hørt på de ulike aktørene som blir påvirket, sier hun. 

Lillefosse er kritisk til valget. Hun mener at en allerede heseblesende eksamensperiode vil bli enda mer hektisk. 

— Det legges et ekstra press på både lærere og elever for å komme gjennom læreplanen på enda kortere tid. Det er veldig kjipt for russen, men også for de som underviser, sier hun. 

Nordtun forteller at det mest naturlige vil være å feire når eksamen og undervisning er ferdig. Hun ønsker at russen skal feste etter 17. mai.

— Festing bør skje etter eksamen. Elevene må konsentrere seg om skolen til siste eksamen er ferdig, så kan de selvsagt feire, sier hun. 

Russesjefen er kritisk til forslaget. 

— Det er russen selv som bestemmer når russetiden begynner. Jeg tror ikke det vil bli noen stor endring, forklarer hun. 

Likevel er Nordtun klar på at dette er det beste valget for russen.

— Jeg mener løsningen jeg har valgt nå er god. Og ikke minst tror jeg at elevene vil få mest ut av siste skolemåneden i avgangsåret, enn når russetid og skolearbeid konkurrerer om elevene sin tid, sier hun. 

Det har lenge vært en debatt om hva som skal gjøres med russetiden. Den ene siden mener at tradisjonen bør vedlikeholdes, og opposisjonen krever en revolusjon - noe må endres. Russetiden er i all hovedsak styrt av private aktører, som vil gjøre det vanskelig for regjeringen å vedta store endringer. Da vi spør kunnskapsministeren om hun har prøvd å endre russetiden indirekte, svarer hun:

— Jeg kan ikke regulere en privat feiring og bestemme dato eller innhold for den, men jeg kan legge til rette for mest mulig læring og trivsel. Skolen sitt regelverk er heller ikke ansvarlig for russetiden. Det jeg vil, er å legge til rette for at elevene skal få en så god avslutning på skoleåret som mulig, der læring er det viktigste fram til alle eksamener og skoletimer er avsluttet og skoleåret er over, avslutter hun. 

En tradisjon i endring? 

Politiker Christian Haugen (FRP) er byråd for barnehage og skole i Bergen, og har full forståelse for at kunnskapsministeren flytter eksamen. Han er også klar over at utfordringer kan oppstå. 

— Spørsmålet er jo: Hvor mye læring får man med seg i mai og juni? Russetiden betyr jo veldig mye for veldig mange. Jeg skjønner at man ønsker å prøve noe annet, og vi er i utgangspunktet ikke negative til å se på andre løsninger, men ved å fremskynde skoleåret vil det også være negative konsekvenser, som mindre tid til forberedelser, forteller han. 

Han viser til at hans parti, FrP, heller ønsker å flytte russefeiringen til etter eksamen. 

I diskusjonen som angår ekskluderingsdilemmaet er Haugen mer kritisk. Han stiller spørsmål ved om flytting av eksamen er løsningen. Byråden etterlyser forebyggende tiltak. 

— Jeg vet ikke hvorfor Nordtun tenker at det skal være med på å inkludere flere, det er ikke det som er viktig for å inkludere folk. Det arbeidet må vi gjøre på forhånd, sier han. 

En stor endring i russetiden har han lite tro på. 

— Uansett hva vi politikere sier med dagens løsning, så er det jo veldig mange som ikke er med på undervisning på slutten av tredje året. Jeg tror den tradisjonelle russetiden, slik vi kjenner den, kommer til å bestå uansett hva politikere vedtar eller ikke vedtar, avslutter han. 

Tilbake på Amalie Skram frykter Steffensen konsekvensene av en potensiell endring. 

— Jeg og mange av mine venner har sett frem til det her. Jeg tenker det allerede er nok stress, mye skole. Det er siste sjansen til å kose seg med medelever, sier han.