Dumpesesong:– Alle skal få et godt hjem

Årets dumpesesong, forventes å starte ukene før påske, og vare ut sommerferien, i følge dyrebeskyttelsen. Dette er ikke et nytt fenomen; tendensen har vært den samme gjennom tidligere år, forteller de. Med det mildere været øker sjansen for at kjæledyrene overlever og blir funnet, da de fleste ikke overlever i det norske vinterklimaet. Pusen Mykonos er en av få katter som overlevde lenge nok til å få hjelp.

Da Heidi Kiwini for 12 år siden oppdaget en tynn, sort pus som vanket i buskene utenfor leilighetskomplekset på Sandviken, visste hun at hun måtte ta grep. Etter å ha forhørt seg i nabolaget skjønte hun fort at dette var en bortkommen katt, som ingen ønsket å ta ansvaret for. Vinteren nærmet seg, og Kiwini måtte gi pusen hjelp.

I tre måneder, fra november til januar, prøvde Kiwini å lokke pusen til seg med mat. Nærmere og nærmere kom den, men aldri nært nok til å bli fanget. Plutselig oppdaget hun at katten lå på baderomsgulvet. Den hadde kommet inn gjennom baderomsvinduet. 

Kiwini fanget omsider pusen og fikk den med til veterinær. Katten var hverken chippet eller kastrert, og svært syk. Veterinærene mente pusen aldri ville bli tam, og omtalte den som en "villkatt". I håp om hjelp prøvde Kiwini å få pusen plassert i et hjelpesenter for dyr, både i Dyrebeskyttelsen og Kattens vern i Bergen, uten hell. De hadde ikke kapasitet.

Sprengt kapasitet

På Kattens Vern i Bønes har de en øvre grense på 30 katter de kan hjelpe av gangen. Trykket de opplever under dumpesesongen betinges sterk av kapasiteten til de andre hjelpesentrene rundt i kommunen. 

Kristin Flesland, nestleder i Kattens Vern, forteller om årsakene til dumping.

– I de fleste tilfeller skjer dumping fordi folk skal på ferie eller ved samlivsbrudd. Noen ganger er det grunnet allergi, sier hun.

I dyrevelferdsloven § 14 konstanteres det at de er ulovlig å hensette dyr i en hjelpesløs tilstand, også kalt dumping. Flesland viser til flere alternativer for dumping.

– Det første noen må gjøre er å prøve å finne en midlertidig plass om man skal på ferie, finne en venninne eller en gammel dame på facebook. Om man ikke kan ha katten selv må man prøve å omplassere den til et annet hjem. Den aller siste utveien skal være oss, poengterer hun.

Når privatpersoner leverer egne katter ved senteret deres forventes det at eieren betaler for alt, så de slipper å få utgift på det. Denne bestemmelsen er til for å ansvarliggjøre eiere, og for å heve terskelen for innlevering av egne katter til Kattens Vern.

– Vi er ikke her for å hjelpe folk som har planlagt dårlig, vi er her for å hjelpe hjemløse katter. Alle skal få et godt hjem, sier hun.

Alle kattene på senteret deres er kastrert, og videre forklarer Flesland at kastrering kan virke forebyggende mot dumping.

– Katter har en avsindig formeringsevne. Èn ukastrert katt, kan i løpet av 3 år bli til en koloni på 20 000 katter. Samtidig vet vi at kastrering kan være både positivt for katt og eier, sier Flesland.

En myte

Anja Schreiner, frivillig på Kattens Vern, forteller om at mange velger å ikke sterilisere hunnkattene sine før etter første løpetid. Flere tror på en myte om at katter må føde ett kull før sterilisering.

– Selv om de har blitt sterilisert etter en løpetid, så har de fortsatt vært gjennom den hormonprosessen. De kjenner at det er ett eller annet, og blir urolige neste gang de skulle hatt en løpetid, sier hun 

Forebygger mer enn bare drektighet

I en mail svarer Mattilsynet at det finnes flere fordeler for både pus og eier ved kastrering. Kastrering bidrar til formeringskontroll, kan forhindre spreding av overførbare seksuelle sykdommer, og gjør særlig hannkattene roligere. Kastrerte hannkatter holder seg nærmere huset og sloss mindre, noe som forebygger skader og spredningen av FIV. 

Samtidig peker de på ulempene ved kastrering som blant annet er vektøkning og økt risiko for urinveis-problemer hos hannkatter.

Fra villkatt til kosepus

Da alternativene for hjelpesenter og omplassering falt bort, bestemte Kiwini seg for å beholde pusen. Pusen fikk navnet Mykonos for å hedre kattenes opprinnelsesland, Hellas. Tammingprosessen krevde mye tålmodighet og tid. Kiwini gjengir at ingen av hennes andre katter plaget Mykonos og at han etter rundt 2 drøye uker plutselig ville ha kos. Siden har Mykonos vært en kosepus som liker å være inne, spise god mat og sove. 

Kiwini har reddet flere bortkomne katter og er streng med å minne andre på at vi alle har en lovpålagt hjelpeplikt.

– Alle må bry seg mer og gidde å ta ansvar for dyra. Det er faktisk straffbart å ikke hjelpe, sier hun.