-Folk snakker veldig høyt om mangfold, men det er lite handling.

FNs internasjonale dag for bekjempelse av islamofobi markeres i dag, den 15. mars. Mens enkelte små endringer merkes, understreker muslimer i Bergen behovet for ytterligere handling. 

Vi møter Badreddine Maizi i Bergen Moské, hvor han er styremedlem. Moskéen er fylt opp med lukt fra god mat. Det er ramadan-, og de skal snart bryte fasten etter en lang dag.

Misinformasjon og fordommer: 

Maizi forteller at han aldri hadde blir spurt om troen sin før han flyttet til Norge fra Tunisia. Han var da 27 år gammel, og for han var dette en helt ny opplevelse. 

– Jeg er veldig åpen, og flink til å svare på spørsmål jeg får. Jeg mener at de som spør om islam som regel er nysgjerrige, eller så er de misinformert. Noen ganger opplever jeg at uansett hvor mye jeg snakker med enkelte individer, så går vi alltid tilbake til start, sier han.

Han påpeker at måten vi formulerer oss på i samfunnsdebatten er problematisk. Han mener at flere temaer blir feilaktig fremstilt som et "muslimsk problem", i stedet for å bli ansett som samfunnsproblemer. Han eksemplifiserer med debatten om snikislamisering, æresvold og stereotypen om at muslimer ikke vil jobbe. 

Kampen mot islamofobi krever at alle krefter samles for et mål, altså å skape et inkluderende samfunn.

– Jeg liker ikke at begrepet "de fra muslimske land og -miljø" blir brukt når man omtaler noen med flerkulturell bakgrunn. Det er ingen som bruker lignende beskrivelser når det handler om etnisk norske, mener han.

– Mange muslimer lever i frykt

Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet, forteller at det er svært viktig å markere denne dagen.

– Dagen finnes jo fordi man trenger å bekjempe fordommer og diskriminering mot muslimer. I tillegg så ønsker man å jobbe for å fremme respekt for menneskerettighetene og mangfold, sier hun.

Bu forteller om en studie, gjort i 2022 av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, som konkluderte med at mengden muslimfiendtlige holdninger har gått noe ned. 

Forskningen viste videre at mengden fordommer, i form av stereotypier, fortsatt er svært utbredt i Norge. Undersøkelsen viste at en tredjedel av den norske befolkingen hadde fordommer mot muslimer.

– I løpet av de siste 20 årene at det har vært en fremvekst av antisemittisme og muslim-fiendtlige holdninger. Det har ført til at mange muslimer lever i frykt for fordommer, hatytringer, trusler og vold, forteller hun.

– Folk snakker veldig høyt om mangfold i arbeidsmiljøet, men det er lite handling 

Utover kvelden møter vi Mostrafa Abdul Jabar og Mustafa Yousezai. De to har startet bemanningsfirmaet «Brobyggere» sammen, som har spesielt fokus på inkludering av flerkulturelle bakgrunner. 

Jabar forteller at han selv har opplevd å bli diskriminert mot i intervjuprosessen.

– Alt fokuset gikk fra hvordan jeg var kvalifisert til at jeg ble direkte spurt om jeg er religiøs. Det er ikke lov å spørre om ifølge arbeidsmiljøloven. Folk snakker veldig høyt om mangfold i arbeidsmiljøet, men det er lite handling.

Yousezai forteller at mange med multikulturell bakgrunn blir holdt tilbake av kleskoden sin, og ikke minst navnet og etternavnet sitt.

– Det er mange som skifter navn før de skal på et intervju, også blir intervjueren litt overrasket når det sitter en som er flerkulturell foran dem. Det er nok en grunn til at de ikke kommer seg ut i arbeidslivet, sier han litt nedstemt.

En bedre fremtid

Jabar forteller at det har skjedd en liten endring i samfunnet, men han mener at vi har en lang vei igjen å gå. De to andre mennene nikker, og er enige med Jabar.

– Det er viktig å nevne at vi som har flerkulturell bakgrunn har et ansvar for å fremme og bevisstgjøre problemene ute i samfunnet. Vi trenger flere med flerkulturell bakgrunn i blant annet politikken for å skape en bedre fremtid! 

Maizi forteller at han er fornøyd med å være muslim i Bergen, men han har alltid hatt et ønske. 

–Jeg har alltid ønsket å bli akseptert som jeg er i det store samfunnet. Både innad og utad, sier han lidenskapelig.