Det nye Griegakademiet rammes av krigen i Ukraina

– De senere årene har det vært strammere økonomiske rammer, og krigen i Ukraina har økt behovet for å prioritere sikkerhet og beredskap. Det blir til slutt en samlet vurdering om nytt Griegakademi kan prioriteres i fremtiden, forklarer Kunnskapsdepartementet. 

Instituttleder ved Griegakademiet Randi Rolsvjord mener at alt som skjer i verden bare er enda en god grunn til å prioritere byggingen av det nye Griegakademiet.

– Nå som det er så mye uro og usikkerhet i verden, tenker jeg det er viktigere enn noen gang at vi prioriterer musikken siden musikk, kunst og kultur bidrar til trivsel, helse og demokrati. 

Når nyheten om de nye midlene i statsbudsjettet kom i desember hadde plantegningene allerede vært klare i over to år. De ble tegnet av Nordic Office of Architecture i samarbeid med Constructa entreprenører og Norconsult på bestilling fra Statsbygg. 

Rektor Margareth Hagen og ledelsen ved Griegakademiet feiret nyhetene med marsipankaker og gledetsårer, selv om Griegakademiet kun har fått tildelt 10 av de 908 millionene som totalt trengs til prosjektet. 

Det kan fortsatt ta flere år før byggingen for alvor settes i gang, og de 300 studentene ved instituttet må fortsette å bruke lokalene til gamle Nygård barneskole i lang tid.

Instituttet for musikk har lenge uttrykket bekymring over forholdene ved Griegakademiet. Blant annet i bekymringsmeldingen Læringsmiljøutvalget ved UiB sendte til Universitetsstyret i oktober 2020. Det ble meldt om dårlig luftkvalitet, for små rom og dårlig lydisolasjon. Utvalgets vurdering var at forholdene ved skolen ikke utgjør et "fullt forsvarlig" læringsmiljø jf. universitets- og høyskolelovens paragraf 4-3. 

Kanskje mer støtte i revidert budsjett

Kunnskapsdepartementet opplyser over mail til ByMag om at det har vært lite rom for å prioritere nye byggeprosjekter for universiteter og høgskoler i det ordinære budsjettet. Et revidert budsjett legges fram om to måneder. 

Videre forklarer Kunnskapsdepartementet at det i fjor ble gjennomført en kvalitetssikring av det nye Griegakademiet som ble godkjent av både Finansdepartementet og Kunnskapsdapartementet.

– Den viser at dette er et godt prosjekt, som lønner seg for samfunnet. Griegakademiet er i dag det mest gryteklare av alle store byggeprosjekter for universitet og høyskoler. Når regjeringen finner rom for å prioritere prosjektet, og dersom Stortinget vedtar en kostnadsramme, kan byggingen starte raskt.

– Viktig å føle at yrkesveien man velger settes pris på

Randi Rolvsjord mener at det er på høy tid at det nye bygget på Møllendal prioriteres.

– Dette er et mer enn 100 år gammelt skolebygg, og er ikke skikkelig tilrettelagt for å utøve musikk. I de små rommene blir lyden ofte for høy, og det vet vi er skadelig for hørselen. Selv om vi har gjort tiltak for å forbedre forholdene er det studenter som får plager pga. dette.

Videre forklarer Rolvsjord at når studentene skal gjøre opptak må de sperre bruken av rommene over og ved siden av på grunn av de tynne veggene. I tillegg mangler de egnede og store nok rom for konserter. 

Hun håper det nye bygget kan gi studentene en mer inspirerende studiehverdag, og uttrykker viktigheten av å studere i lokaler som er egnet for det studiet man går på.

– Det å komme i et nytt bygg som er tilrettelagt for musikk gir en helt ny følelse av å bli verdsatt som student, og at yrkesveien de har valgt blir prioritert og satt pris på i samfunnet.  

Universitetet og Griegakademiet ønsker med det nye bygget å samle fakultetet for kunst, musikk og design på Møllendal, og skape en læringsarena der man kan bevege seg enkelt mellom byggene.

– Vi ser veldig fram til når det nye bygget står klart, og nå er vi bare avhengige av at man snart kommer videre i arbeidet, sier Rolvsjord håpefullt. 

Helt avgjørende med gode øvingsrom og fellesarealer

Partner og arkitekt ved Nordic Office of Architecture, Thomas Lindgård Fagernes, poengterer at standarden til plassen man studerer på er en av de viktigste faktorene for trivsel.

– Det er avgjørende at de har gode øvingsrom, med gode dagslysforhold hvor studentene oppholder seg i lengre perioder. Det er også veldig viktig at de har gode arenaer og et åpent miljø for å samhandle med hverandre mellom øvingsøktene. 

Videre forklarer han at god akustikk med lydisolasjon er den øverste prioriteringen for prosjektet.

– Dette er løst i dialog med våre akustikere ved at alle øvings- og fremføringsrom bygges som «boks i boks» konstruksjoner. Dette er plasskrevende, og det er en lang rekke slike rom, fra mindre øvingsrom til ensemblerom, kammersal, black box og hovedscene. 

En annen viktig prioritet er å møte den nye musikkskolens strenge krav til luftkvalitet, noe arkitektene har løst i samarbeid med ingeniører. 

– Her er det ikke bare snakk om ordinær lufttilførsel, det er også strenge krav til blant annet riktig luftfuktighet for en rekke rom for å sikre riktig miljø for instrumenter som strykere og flygel. 

Fagernes har stor tiltro til prosjektet, og synes det er synd at de ikke har fått muligheten til å utvikle det videre etter de vant konkurransen om å tegne bygget.

– Det er trist at denne viktige institusjonen foreløpig ikke får muligheten til å skape seg den arenaen de trenger for å utvikle seg videre, avslutter arkitekten.