– Det er ikke lenger kvinnekamp, det er en samfunnsoppgave

– Vi må ikke glemme at vi sitter i samme båt, både kvinner og menn, sier Jana Birke Belschner, forsker ved institutt for sammenliknende politikk. 

I et nylig "working paper" lagt frem av postdoktor ved sammenliknende politikk, Ruben Berge Mathisen. Legger han frem hvordan mye av endringene i den politiske polarisering blant gutter og jenter på videregående, handler i stor grad om endrede holdninger til likestilling blant gutter. 

Splitt og hersk

Ragnhild Muriaas, professor ved Institutt for politikk og forvaltning, og Jana Birke Belschner, forsker ved Institutt for sammenliknende politikk, understreker at likestilling i politikken er et kontinuerlig mål. De påpeker at likestilling ikke er noe som kan oppnås én gang for alle, for deretter å anses som fullført.

Muriaas sier at enkelte tjener på å få unge menn og kvinner satt opp mot hverandre: 

– Det er splitt og hersk. Jeg tenker det er ganske ødeleggende å tenke at fienden er andre unge menn eller kvinner, sier Muriaas. 

Hun sier også at det er et spark til partiene og ungdomspartiene å heller prøve å utforme en politikk på både høyre- og venstresiden som kan appellere til både kvinner og menn. 

– Det er veldig gammeldags å tenke på likestilling som et "zero sum game". Hvis den ene vinner, så taper den andre. Det vet vi at ikke er tilfellet, legger Belschner til. 

Hun sier også at hun trodde man var over å tenke på likestillingspolitikk på denne måten: 

– At generelt sett de fleste samfunn som er mer likestilt i politikken, også er mer demokratiske, alle har bedre rettigheter, alle har bedre tilgang til velferdsytelser. Så jeg tenkte egentlig at vi var over å tenke på likestillingspolitikk på den måten, sier Belschner. 

Muriaas sier at det som kan være en tendens i Norge, er at spesielt unge menn, mener at ekskluderingsargumentet ikke er gyldig lenger: 

– De mener kanskje at kvinner var ekskludert tidligere, men sånn er det ikke lenger, sier Muriaas. 

Belschner informerer om at unge i dag kanskje ikke oppfatter at kvinner er ekskludert fra makten: 

– Ikke glem at de unge i dag blir sosialisert i et politisk system som blir ledet av Erna Solberg, Siv Jensen og Sylvi Listhaug. Tre veldig mektive kvinner på høyresiden. Dette har kanskje også noe å si om at de ikke oppfatter at kvinner er ekskludert fra makten, sier hun. 

– Jeg synes det er viktig å snakke om

Tirsdag morgen var det duket til foredraget "Kan kjønn endre politikken?", i regi av Studentersamfunnet i Bergen. 

Sittende i panelet var Ragnhild Muriaas, og Jana Birke Belschner. De har nylig også utgitt boken med navn "Å studere kjønn og politikk" sammen.

En av de som befant seg på foredraget var student Monna Abdirahman Hashi (22). Hun mener det er et tema som er viktig å snakke om: 

– Det var veldig spennende, og jeg synes det er viktig å snakke om det nå opp mot stortingsvalget, sier hun. 

Hun legger til at hun ikke har sett så mange diskusjoner eller samtaler rundt kjønn i politikken. Derfor syntes hun det var veldig fint å være på et slikt foredrag. Hashi er tydelig på at vi fortsatt har forbedringspotensial i Norge: 

– Jeg føler at vi i Norge tar det litt for gitt. Vi har god kjønnsbalanse i politikken, og meningene rundt kvotering er ikke så kontroversielle i Norge. Men, jeg tror vi har en lang vei å gå her hjemme også, opplyser Hashi. 

Ungdom blir mer og mer påvirket av internasjonal politikk, hva tenker du om det? 

– Det er skummelt når du ser hvordan det går i USA. Jeg tror også det er noe av grunnen til at det er så viktig å ha samtaler rundt det. Kjønnspolariseringen blant unge folk har blitt så stor, så det å ha samtaler om kjønn og politikk i studentmiljøet er desto viktigere. Spesielt opp mot stortingsvalget, sier Hashi. 

– Det handler om demokratiet

Hvorfor er dette et viktig tema? 

– Det er viktig fordi det handler om demokratiet. I et demokrati skal alle ha mulighet til å være aktive og få sine interesser representert, sier Muriaas. 

Professoren legger også til at det å kunne forske på temaet, og se hva som eventuelt gjør at noen blir ekskludert fra politikken er viktig. Belschner legger også til: 

– Det handler om likhet og ulikhet. Det å forske på kjønnsforskjeller handler til syvende og sist om å forske på ulikheter og avdekke dem. Først når vi stiller spørsmål, og forsker på det, så kan vi gjøre noe med ulikhetene og urettferdighetene, sier Belschner. 

Hvordan tenker dere at kjønn kan endre politikken? 

Belschner sier det er tre hovedpunker: 

1. Å være til stede og ha tilgang til politikk. 

2. Å representere alle sine interesser. Hvis et parlament bestående av kun menn skal representere hele befolkningen, så fungerer dette veldig dårlig. 

3. Og det siste er legitimitet.  Hvor demokratisk folk oppfatter et parlament, avhenger av hvor mangfoldig det er og om alle har like muligheter til å bli valgt inn, forklarer Belschner.

Samfunnsoppgave

6. desember 2024 la Regjeringen frem en likestillingsstrategi for 2025-2030. Det er den første likestillingsstrategien noen gang fra en norsk regjering. 

Har vi fortsatt en vei å gå i Norge? 

–  Ja, absolutt! Jeg mener ikke at likestilling er noe vi oppnår på ett eller annet tidspunkt, og så kan vi være fornøyde. Det handler om ulikhet, skjevhet og selvfølgelig om valgfrihet, samt om å sikre like muligheter for menn og kvinner, sier Belschner.

Hun sier videre at vi fortsatt har et veldig segregert arbeidsmarked i Norden, og at det handler om å fortsette å korrigere ulikheter. Det betyr ikke at alt må være likt, men at alle skal ha like muligheter, opplyser forskeren. 

Belschner kommer også med et viktig budskap: 

–  Vi må ikke glemme at vi sitter i samme båt, både menn og kvinner. Vi må heller forme allianser blant dem som støtter et progressivt og åpent samfunn. 

Hun legger til at de fleste støtter et slikt samfunn, noe vi ikke må glemme, og at de som angriper disse verdiene fortsatt er et mindretall i de aller fleste land.

Likevel er det noe Belschner mener vi ikke må tenke: 

– Det å tenke "dette angår ikke meg" eller "dette er ikke noe jeg må bekymre meg for", er farlig. Det er ikke lenger en kvinnekamp, det er en samfunnsoppgave å sikre den slags samfunn som har ført til fremskritt for alle, sier Belschner.