Derfor skal du ikke ha dårlig samvittighet for å stjele paraplyer

Det begynner å regne. Igjen. Paraplyen ligger hjemme, men ensom lent mot veggen på utestedet står en annens paraply. Ingen ser ut til å gjøre krav på den, så du tar den med et skuldertrekk. Tross alt - hvem som helst ville gjort det samme, ikke sant?

I Bergen eksisterer det en uskreven regel: En gjenglemt paraply er ikke nødvendigvis tapt – den er bare satt ut i sirkulasjon.

Caroline Østeng Krokeide er blant innflytter-studentene som har blitt kjent med fenomenet.

— Jeg hørte det først fra mine romkamerater den første kvelden jeg var ute med dem, jeg tok med en paraply jeg likte ganske godt. Da fikk jeg beskjed om å legge den igjen hjemme. Tydeligvis var det en uskreven regel å ta hverandres paraplyer ute på byen.

En anonym student ByMag har snakket med, forteller at han på fire år i Bergen kun har kjøpt én paraply. Resten har han plukket med seg fra utesteder, lesesaler og vorspiel.

— Det er en forbruksvare, den ene jeg kjøpte hadde dessuten drittkvalitet.

Tenkte "fuck it" og løp

Krokeide forteller at det ikke tok lang tid før hun selv ble en del av rulleringskulturen. Ikke som en bevisst beslutning, men som en naturlig tilpasning til byens uskrevne regler.

— Jeg tok en på begravelsen til Hjørnet. Vi hadde ikke med oss paraply, men da vi skulle hjem pøsregnet det. 

Også de ansatte på utestedet kjenner kulturen:

— Vekteren så på oss, så på regnet, så at vi ikke hadde noen paraply. Han pekte på en paraply for oss, og nikka mot den. Og da tenkte vi 'fuck it', og så tok vi en paraply og løp, sier hun.

Hvorfor mener du det er greit å stjele andres paraplyer?

— Nei, altså jeg tenker jo egentlig at det ikke er greit, men så er det litt sånn...If you can't beat ’em, join ’em. Alle gjør det, på en måte, forteller Krokeide.

En anonym undersøkelse på Jodel viser at bergensfolket er splittet. Likevel er det mange som mener det er greit å stjele paraplyer. Av 67 personer stemte 43,3 prosent ja. "Bare folk som ikke er fra Bergen som dømmer, de skjønner ikke kulturen vår!" lyder fra en av kommentarene.

Påstanden møter likevel motstand. En av de anonyme studentene ByMag snakket med, forteller at han går i minus som del av rulleringssystemet.

— Noen kommer tydelig bedre ut enn andre. Jeg har for mye samvittighet til å stjele noen andres paraply, mens andre stjeler mine, forteller han.

Det er bykultur

Katharina Sass, førsteamanuensis i sosiologi, mener fenomenet kan forklares med hvordan sosiale normer utvikles i bymiljøer. 

— Det vi sier om normer, er at de fungerer jo fordi folk internaliserer dem. Vi gjenskaper disse normene i måten vi samhandler på, forteller Sass.

Hun fremhever konteksten som den viktigste faktoren for at en stor del av Bergens befolkning anser det som akseptabelt å ta andres paraplyer. I Bergen som Europas våteste by, kan det ha utviklet seg en uformell, men allikevel vidt utbredt, sosial aksept for at de som befinner seg i regnet, gjør det de kan for å beskytte seg.

— Kanskje handler det om solidaritet...at vi deler på paraplyene, forteller Sass.

Sosiologen sier seg enig med de 43 prosentene som stemte ja på Jodel. Hun synes rullerings-fenomenet er helt greit.

— Det kan tenkes at det er en del av bykulturen her i Bergen.

Så, mens regnet øser ned i Bergensgater, har Krokeide funnet seg til rette i den uendelige syklusen av paraplyutveksling. Fra å være en uviten innflytter til å bli en aktiv deltaker, har hun nå forstått at det hele er en del av byens regnvåte spill.

Hvordan er det å bli fratatt sin egen paraply?

— Jeg blir jo sint, og jeg synes det er kjempeirriterende, helt fram til jeg finner en annen, forteller Caroline Krokeide avslutningsvis.

...Og snipp, snapp, snute, og så var også Krokeide ute (med noen andres paraply i Bergensregnet).