Den neste Tina Bay? 

Det er lite som samler nordmenn som et verdensmesterskap i nordiske grener på hjemmebane.  

VM i Trondheim ble intet unntak. Til tross for dårlig vær møtte folk opp i hopetall. Med opp mot 100 000 tilskuere viste verdensmesterskapet at langrennssporten fremdeles er en stor del av norsk kulturarv. 

De norske langrennsjentene endte mesterskapet uten gull. For en skinasjon bortskjemt med vinnere som Berit Aunli, Bente Skari, Marit Bjørgen og Therese Johaug, kan dette skape bekymring. 

Det er det ikke grunn til, i følge NRKs langrennsekspert Torgeir Bjørn. 

– Jeg ser ganske lyst på fremtiden til norsk kvinnelangrenn, sier han. 

Denne fremtiden håper han inkluderer en løper i fra Hordaland. 

– Jeg håper at innen kort tid så har vi en kvinnelig løper fra Hordaland i VM og OL. Det skulle jo kunne gå an det!

Løypene på Vestlandet har nemlig gitt få store kvinnelige langrennsløpere. Bjørn forteller at Tina Bay er den siste kvinnen fra Hordaland som har deltatt i et OL eller VM. Det er altså 23 år siden sist skikretsen var representert. Dette gjelder ikke paraidrett. 

Født med ski på beina 

Fana IL er ett av to idrettslag med organisert langrennstrening i Bergen. 

Klubbvenninnene Ida Hopsnes, Signe N. Tangen, Silja O.H. Stavela og Matilde Gildestad har alle drevet med langrenn siden de var små. 

– Jeg har gått på ski hele livet. Hele familien min går på ski. Så jeg ble født med ski på beina, ler Ida Hopsnes. 

Jentene beskriver langrennsmiljøet i Bergen som godt, og trekker det frem som en av de viktigste grunnene for at de synes det er gøy å drive med langrenn. 

– Jeg synes det er veldig gøy med det sosiale, som når vi drar på skisamlinger, forteller Signe Nyvoll Tangen. 

Til tross for at det regner mer enn det snør, påvirker ikke været jentenes motivasjon. De tror likevel at snømangelen kan være en av grunnene til at det er gått 23 år siden sist skikretsen deres var representert av en kvinnelig langrennsløper i et OL eller VM. 

– De fra Østlandet får for eksempel mye mer tid på snø. Da får de trent mye mer teknikk på snø enn hva vi får, forklarer Matilde Gildestad. 

Langrennsjentene fulgte ivrig med på rennene under mesterskapet i Trondheim. At gullet uteble skaper revansjelyst. 

– Man får nesten enda mer lyst til å nå et høyt nivå nå, for da får man slått tilbake! sier Gildestad. 

Gror godt 

Sportslig leder og trener i Fana IL Anders Aarvold forteller at han opplever et godt engasjement.

– Vi har nå 45 deltagere i den yngste gruppen, som er mellom 6 og 10 år. Så rekrutteringen har vært ganske god til tross for at vi bor på et sted hvor forholdene for ski ikke er like bra til enhver tid. 

Dårlige snøforhold kompenseres for med andre former for trening. 

– Vi prøver å ha et godt rulleski-, og barmarkstilbud. 

Aarvold forteller at begge kjønnene er representert. 

– I den yngste gruppen er det nok en overvekt av gutter, sånn 60/40 kanskje. I de eldre gruppene er det ganske 50/50. 

 - Jeg har jo lyst til å bli god da! 

Trener Aarvold tror det er gode muligheter for at flere utøvere fra Hordaland skikrets kan lykkes nasjonalt og internasjonalt. 

– Det tror jeg er fullt mulig. Vi har juniorer som er veldig lovende i Hordaland, som hevder seg på nasjonalt nivå i Norgescup. 

Blant disse er Mathea Berget Galleberg. 

Galleberg startet først aktivt med langrenn i Fana IL for snart fem år siden, men mestret idretten raskt. 

 – Vi har hytte på Ustaoset, så jeg har gått på langrenn hele livet. Jeg har alltid likt å gå på ski! 

Hun meldte seg til å begynne med inn i Fana IL fordi hun ønsket å få bedre utholdenhet i fotballen, men det tok ikke lang tid før langrenn var hovedfokuset. 

Nå går Mathea andre-året på NTG Geilo for å satse på ski, og trives godt med det. 

– Jeg har jo lyst til å bli god da! Det hadde vært gøy å kunne leve av langrenn. 

Bergens-jenta kan denne vinteren vise til gode resultater i Norgescup, med blant annet en topp 10 plassering på 7.5 km på Gjøvik den 23.februar. 

Ser lyst på fremtiden 

Torgeir Bjørn gjør poeng ut av at Norge, med Therese Johaugs to individuelle sølv og Heidi Wengs sølv på femmila, bare var små marginer unna å ta gull under mesterskapet i Trondheim. 

Han forteller at resultatene fra VM er positive for den internasjonale konkurransen.

– Jeg har fulgt langrenn siden slutten av 70-tallet, og jeg har aldri opplevd internasjonal kvinnelangrenn så spennende som nå. 

Bjørn tror også at det kan ta kortere tid enn man tror før det er en kvinneløper fra Hordaland i VM eller OL igjen. Tidligere vinterutøvere fra Hordaland skikrets har vist at det er mulig.

– I skiskyting har de vært gode, da særlig med løpere fra Voss. Der har de herja! Jeg husker senest med Gro Marit Istad Kristiansen i VM i 05 i Hochfilzen for eksempel. 

Han satser på at langrennskvinnene følger i skiskytternes (ski)spor. 

– Ingenting ville glede meg mer enn at Hordaland fikk en kvinnelig løper i VM og OL 

Langrennsvenninnene i Fana IL er sikre. 

– Men er det egentlig mulig å være i fra Hordaland og bli en god skiløper? 

– Ja! svarer jentene enstemmig. 

– Vi skal i hvert fall prøve det vi kan, avslutter Silja O.H. Stavela. 

Hvem vet - Kanskje blir én eller flere av disse jentene den neste Tina Bay.