– De svarte bare på norsk, ingen ville svare meg på engelsk

Under oppstarten av bedriften "Daria´s yummy cakes", fikk polske Daria Kitta beskjed om at hun måtte gjennom en prøve på norsk før hun kunne åpne bakeriet. 

– Jeg tenkte bare, hva faen er dette? sier Kitta oppgitt.

Kitta sendte en e-post til Bergen Kommune, og fikk beskjed om at hun måtte ta etablererprøven. Det var det viktigste steget i prosessen mot å åpne et serveringssted.

– Jeg svarte og sa at jeg ville ta prøven, og spurte om det var mulig å ta den på engelsk, sier Kitta.

Svaret var nei, det er ikke mulig."Du bor i Norge, da må du kunne norsk lov og bestå prøven på norsk", skrev kommunen til Kitta.

– De svarte meg bare på norsk, ingen ville svare meg på engelsk, forteller hun.

– Når du er i Norge, er det det norske språket som gjelder

Videre forklarer Kitta at informasjonen på skatteetaten, NAV og mattilsynet er tilgjengelig på engelsk. Derfor spurte hun, hva er problemet med at jeg kan ta etablererprøven på engelsk?

Svaret var klart, du må kunne den norske loven.

– Jeg forstår det, men jeg kan den norske loven. Jeg har oversatt den fra norsk til engelsk, og fra engelsk til polsk. Sånn at jeg skal forstå den ordentlig, forteller Kitta.

Oppgitt sier Kitta at man kan spørre henne om hva som helst om loven, og hun kan svare. 

– Jeg kan bare ikke svare på norsk, påpeker hun. 

Da Bymag kontaktet Bergen kommune sitt kontor for skjenkesaker og spurte hvorfor prøven bare kunne gjennomføres på norsk, var svaret: Når du er i Norge, er det det norske språket som gjelder. Den finnes ikke på engelsk.

For bedre forklaring enn det, ble Bymag bedt om å kontakte helsedirektoratet.

Etter en henvendelse fra Bymag svarer Helsedirektoratet at de ikke har noe med etablererprøven å gjøre.

Gjentatte forsøk

Kitta ble overrasket første gang hun tok etablererprøven, spørsmålene var helt annerledes enn det hun hadde fått beskjed om å øve på.

– Ordet "plikt" dukket opp flere ganger, og jeg husket ikke hva det var. Jeg fikk ikke lov til å ha med meg ordbok på prøven, så det ødela mye, sier hun.

Kitta forteller at hindringen språket skapte, gjorde at hun måtte ta prøven 3 ganger. 

Leder for skjenkesaker i Bergen kommune, Terje Gjertsen, mener man kan legge til grunn at det er en språkbarriere når testen kun kan gjennomføres på norsk.

– I min tid er rekorden en som prøvde å ta prøven 13 ganger. Med å kjenne igjen spørsmålene, klarte han det til slutt, forklarer Gjertsen.

Utydelig begrunnelse

Terje Gjertsen informerer om at etablererprøven er laget av Vinn.no, og at kommunen kjøper prøvene derfra.

Da Bymag spurte Vinn hvorfor den bare er tilgjengelig på norsk, svarte de at årsaken er at lovverket bare finnes på norsk. De tilføyer at det er en avgjørelse tatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

I en e-post til Bymag forklarer statssekretær i departementet, Anne Marit Bjørnflaten, at prøven ble utformet på norsk fordi regelverket man skal ha kjennskap til er på norsk. Hun tilføyer at det kan være gode grunner til å se nærmere på regelverket med sikte på eventuell endring.

– Jeg tror begrunnelsen er at hvis du skal drive en virksomhet i Norge, må du ha et minimum av norskkunnskaper. Det er det Helsedirektoratet har forklart tidligere, forteller Gjertsen.

Han tilføyer at det kommer ann på hva man prioriterer. Et minimum av norskkunnskaper, eller muligheten til å etablere seg, sier Gjertsen.

– Jeg forstår begge deler, avslutter han.

Norge har noe å gå på

Rådgiver på Etablerersenteret, Sandra Haugland, forteller at Norge har noe å gå på når det kommer til inkludering og mangfold.

– Det er ikke bare norsktalende som kan starte en bedrift i Norge, forteller hun.

Som rådgiver hjelper Haugland grundere med å bygge den kompetansen de trenger for å starte opp et selskap. Etablerersenteret er en førstelinjetjeneste som tar imot hele bredden av grundere, forklarer rådgiveren.

– Jeg tenker prøven kunne vært på engelsk. Man må likevel følge de samme reglene når man starter opp, og de reglene finner man på engelsk, sier Haugland.

Rådgiveren forklarer at det ikke er mange bransjer du må ta en prøve for å starte din egen bedrift, serveringsbransjen er spesielt streng.

Burde vært oversatt

Ressurssenteret MIKS jobber med integrering og samhandling, og organiserer et grunderprogram for flerkulturelle entreprenører. Daglig leder Anita Bakken mener offentlig informasjon bør være tilgjengelig på flere språk.

– Når man vet det er store grupper som ikke snaker norsk, burde man oversette, forklarer hun.

Hun legger til at det er noe av grunnen til at de kjører grunderprogrammet på norsk, fordi de vet at man må mestre litt norsk for å starte et selskap.

Programutvikler i MIKS, Rudi Bakken, mener det viktigste er at grunderne faktisk får med seg de viktigste poengene.

– Om det skjer på norsk eller et språk de er mer komfortable med, tenker jeg burde være underordnet. Det viktigste er at de lærer seg lovene, konkluderer han.

Hjelp er avgjørende

Maryna og Kostyantyn Karunyk flyktet til Norge fra Ukraina for litt over et år siden. 

– Det første vi gjorde var å starte på grunderprogrammet, etterpå lærte vi oss norsk, forteller Maryna. 

Hun forklarer at den første tiden i Norge var vanskelig, de kom med en frykt for at de ikke kunne jobbe som kunstnere. 

– Vi tenkte vi måtte gjøre noe annet når vi kom hit, men det ville vi ikke, forteller Maryna.

I juni 2023 åpnet de Art Lab som arrangerer blant annet kunst verksteder og bursdagsfester for kundene sine.

– Det var vanskelig å starte bedriften når vi ikke kunne norsk. Hjelpen vi fikk av MIKS var avgjørende, vi hadde ikke klart å finne ut av alt selv, avslutter Maryna.

– Offentlig informasjon er stort sett bare på norsk, og det er et poeng i at det er dumt. Men jeg tviler på at staten setter i gang et prosjekt med flere språk, avslutter Anita.

– Jeg kan gjøre alt

Da Daria Kitta startet opp "Daria´s yummy cakes", gjorde hun alt selv. Selv om språkbarrierene satt en bremse på prosessen, bestod hun til slutt etablererprøven på norsk. Uten å kunne språket.

– Når jeg endelig bestod prøven, sa jeg til mannen min: jeg kan gjøre alt!