Her får du ikke være med hvis du er jente

Bergens eldste buekorps, Dræggens Buekorps, fyller 168 år i slutten av mars. På deres nåværende rekrutteringsarrangement skriver de at fotball og sjakk ikke er for alle, men buekorps, det er for alle. Alle, utenom jentene. Korpset har en tradisjonsrik historie, men er det alle tradisjoner som burde bevares?

Adrian Gjerde-Larsen (18) har spilt i buekorpset i elleve sesonger og forteller at de sliter med å rekruttere eldre medlemmer.

– Akkurat nå er vi mange yngre folk. Vi mangler litt eldre folk til det vi driver med, for eksempel til slaggjengen. 

Selv om korpset mangler eldre medlemmer er det uaktuelt å åpne tilbudet for det motsatte kjønn.

– Det står i arkene at det bare har vært gutter. Jeg tror vi har tenkt til å holde det som en guttetradisjon.

Gutteting

I 2024 er Dræggens Buekorps med sine 88 medlemmer et av byens største og mest aktive. 

Mangel på interesse fra jenter som vil bli med i korpset er ikke et problem. 

Gjerde-Larsen fra Dræggens Buekorps forteller at når de besøker skoler for å verve og rekruttere gutter, er det også flere jenter som blir nysgjerrige. Disse blir dessverre avvist.

– Da må vi dessverre si at de ikke har lov til å bli med. Det er en gutteting, det korpset her, sier han.

–Hvorfor kommer jenter og tar alt?

I dag eksisterer det femten buekorps i Bergen. Av disse femten finnes det kun ett blandingskorps med både jenter og gutter. Det eneste rene jentebuekorpset heter Lungegaardens Buekorps og ble stiftet i 1994.

Katarina Syvertsen (24) er sjef i Lungegaardens Buekorps og har vært en del av korpset i fire sesonger. Hun forteller om at det tidlig på 90-tallet begynte å bli god stemning for at jenter også skulle få lov til å være med i buekorpsene. Hun mener at det er viktig med et slikt tilbud for og av jenter. Det har vært blandede reaksjoner til dette buekorpset.

– Det er mange som sier ting som "Dette her var for gutter. Hvorfor kommer jenter og tar alt?".

Syvertsen har samtidig forståelse for at buekorpsene med kun guttemedlemmer vil bevare tradisjonene sine.

– Det var gutter som startet buekorps. Hadde det ikke vært for guttene i gaten så hadde det ikke vært noe buekorps i Bergen i det hele tatt.

Fanebærer Axel Irene Eriksen (17) er oppvokst i en familie hvor både hennes far og brødre er med i buekorps. Selv om hun viste interesse for å delta i det omtalte korpset ble hun nektet av foreldrene å selv få være med frem til hun fylte seksten år. 

– Det var så utenfor tradisjonen og feil at jenter skulle få lov til å gå i buekorps. Du føler deg veldig sidesatt. Bare fordi du er jente. 

Hjertelig velkommen

Til tross for at guttebuekorpsene med sine gode miljø sprer glede og musikk er det flere som mener at de nå kan bli mer inklusive.

Ove Haugstad (77) er født og oppvokst i Bergen og setter pris på buekorpsene. Et sikkert vårtegn for han er å høre buekorpsene øve og marsjere i gatene. Når han blir spurt om sine tanker rundt at det kun skal være gutter som spiller i buekorps svarer han følgende.

– Jeg er veldig for tradisjoner, men jeg synes jenter kan være med i buekorps hvis de har lyst. De er hjertelig velkommen. 

Haldis Flotve (74) er enig.

– Det er for gammeldags. Nå er jentene med på alt guttene gjør, så da synes jeg de kan spille i buekorps også.