En kamp under vann: 
– Ikke så farlig som det virker

Mellom splisj og splasj ved stupebassenget i AdO Arena, finner vi en gjeng med svømmeglade undervannsrugby-spillere. 

Studenten Elisabeth Ose (22) er trener på kvinnelaget i sporten undervannsrugby, som de opplever blir misforstått. Slik beskriver hun følelsen av å drive med idretten:

– En følelse av frihet. Du er i vann, og du er vektløs. 

Spillerne i bassenget tror utenforstående tenker undervannsrugby er farligere enn det faktisk er. 

– Vi når ikke ut så bredt fordi folk tror det er veldig skummelt, men det er ikke det altså.

Dette forteller Vegard Johan Jakobsen (30), som er en av tre trenere på herrelaget i undervannsrugby i BSI Boblen. Når han er over vannet jobber han som teamleder i DNB, men i bassenget spiller han back.

Angrep er tillatt!

Noe som kan virke skremmende for utenforstående med undervannssporten,
er at her er angrep tillatt.

Personen som holder ballen kan angripe de andre spillerne, og de andre
spillerne kan angripe ballholderen. Man kan altså ikke angripe noen som
ikke har ballen, med mindre man har den selv. 

– Så lenge en person holder ballen kan du egentlig gjøre nesten hva du vil, forteller Ose. 

Dette gjelder blant annet å dra de i foten, holde de fast eller å dra de vekk. 

Ose påpeker så at det som ikke er tillat, er å ta på noe som helst utstyr. Deretter sier treneren at med en gang spilleren slipper ballen, er alle strengt nødt til å slippe tak av spilleren. 

– Beskyttet av vannet

– Det er en veldig trygg sport, selv om det ikke virker sånn, formidler Ose med et betryggende smil. 

Det er såpass mange i vannet til enhver tid, og flesteparten av dem har badevaktkurs. Derfor vil Ose dele at du alltid vil være trygg her.

Hun påstår at skader forekommer ganske sjeldent i denne klubben. 

– Alle bryr seg veldig om hverandre, slik at sjansen for at noen får en permanent skade grunnet man ikke får hjelp fort nok, er veldig liten. Hvis man først får en skade, så reagerer folk veldig raskt, utdyper kvinnelagstreneren. 

Leder for BSI Boblen, Åsmund Kyrkeeide Karlsen (31), tror folk utenfor miljøet tenker at skader forekommer mye oftere enn det i realiteten gjør, og at undervannsrugby kan fremstå som veldig røft for dem som ikke spiller sporten. 

– Det er egentlig en veldig myk sport, siden du er under vann hele tiden. Man er rett og slett beskyttet av vannet, sier Karlsen. 

Back-spilleren Jakobsen forklarer at mye av støt og slag blir absorbert i vannet, som gjør at undervannsrugby er veldig skånsomt for kroppen, selv om det ikke høres sånn ut. 

Karlsen legger til at det er svært få paralleller mellom undervannsrugby og tradisjonell rugby. 

– Her har man en dimensjon til, og dermed mye større blindsone. Plutselig kan du ha en person oppå hodet ditt, forteller han. 

Å se det som ikke er synlig

– Det er litt lite annerkjennelse som en ekte sport, fordi det er litt få som vet om det, uttrykker Ose. 

Hun tror en stor grunn til at få vet om sporten, er at det ikke er særlig publikumsvennlig. 

– Det gøye skjer jo under vann.

Hun forteller at kampene vanligvis blir livestreamet med undervannskamera, men at det for publikum kan være vanskelig å forstå hva som skjer uten kommentator. 

– Akkurat nå er det veldig vanskelig for folk å se når det ikke er så synlig, forklarer hun.

Sanna Lødøen Hope (20 år) er en av undervannsrugbyspillerne Bymag møter på treningen. Hun er så glad i vann og svømming, at når hun ikke bryter under vannet, jobber hun som lærling på en fiskebåt.Hun er enig i at sporten er lite publikumvennlig, og at dette er synd. 

– Ovenfra ser det ut som en stor stim som svømmer i vann, sier hun og fniser.

Selv om det ikke ser stort ut over bassengvannet, blir Hope veldig giret når hun får delta i sporten under vannet. 

– Jeg kjenner på adrenalin, og det er veldig gøy!

Hun synes undervannsrugby er en sport som er vanskelig å forklare med ord, men mye lettere å vise. 

Miljøet under vann

Herretrener Jakobsen avslører at miljøet for denne undervannssporten ikke er kjempestort. 

– Vi jobber med å bli 1500 aktive utøvere i Norge, for det er vi ikke nå. Per i dag er vi kanskje mellom 300-400 aktive på turneringer. 

Ose tror at grunnen til at flere ikke starter med sporten, er at nykommere tror man må være veldig flinke svømmere for å bli med i stimen, og at det å holde pusten kan skremme mange. Samtidig er dette noe som kommer etter hvert og kan trenes opp, deler hun. 

Selv om miljøet ikke er det største helt enda, er det fortsatt miljøet spillerne er mest fornøyd med innenfor sporten. 

– Det beste er at det er en lagsport med et bra sosialt miljø og en god lagånd, sier Boblen-leder Karlsen. 

Kvinnelagstreneren Ose forteller miljøet blir mer sammensveiset når miljøet er lite.

– Siden man har et så spesifikt interessepunkt, så er det også veldig lett å bli gode venner med folk, sier hun. 

Totalt har undervannsrugbymiljøet i BSI Boblen 69 deltagere som strekker seg utover alle alderstrinn. Ose forteller at den yngste spilleren deres er ni år, mens den eldste er 63 år. 

– Dette er en sport du kan drive med på livstid, avslutter hun med et glimt i øyet.