Vilja (20) har ikke kjøpt nye klær på fem år : – Jeg kunne ikke være med på det lenger

– Det var etter en januartur med mamma, da vi hadde vært og shoppet som vanlig. Da slo det meg plutselig: «Nei, dette vil jeg ikke lenger», forteller Vilja Sæverud.

Da hun var 15 år, bestemte hun seg for å slutte å kjøpe nye klær. Beslutningen kom ikke helt ut av det blå. På ungdomskolen hadde Sæverud lært om klesproduksjon og tekstilindustri.

– Jeg lærte hvor ekstremt mye vann og energi som går med i produksjonen, og hvor mye av det som bare går til klær vi bruker et par ganger for å så kaste. Det var et sånt øyeblikk hvor jeg bare visste at jeg ikke kunne være med på det lenger.

Sæverud er langt fra alene om å kjøpe brukte klesplagg. Bruktundersøkelsen 2024 viser at nordmenn stadig kjøper mer brukt, men de unge leder fortsatt an. Hele 43 prosent av unge i alderen 16-22 har kjøpt brukte klær ved de siste ti kleskjøpene. For aldersgruppen 50-69 år er andelen 31 prosent. 

– Man må jobbe litt mer

Siden 2020 har Sæverud kjøpt alt brukt – med unntak av undertøy og et par basisplagg. Hun innrømmer at det ikke alltid er like lett, og at det kan være vanskelig å finne bukser i riktig størrelse.

– «Basics» som hvite t-skjorter er også utfordrende, fordi folk bruker dem helt opp før de gir dem videre, forklarer hun.

Likevel mener Sæverud at bruktshopping gir en større verdi enn å kjøpe nye klesplagg. Hun synes det er spesielt gøy å finne unike plagg som ingen andre har. 

– Man må jobbe litt mer for å finne noe man liker, men det gjør det også morsommere. Når du finner en bukse som sitter helt perfekt etter å ha lett gjennom halve butikken – da er det verdt det, smiler hun. 

For Sæverud handler det ikke bare om miljø, men også om følelsen av å ta ansvar.

– Jeg føler jeg får bedre samvittighet. Ikke bare for klimaet, men også for økonomien. Det blir jo ofte billigere enn hvis jeg skulle kjøpt nye klær.

– Mindre behov for nye plagg

– At unge kjøper mest brukt har vi visst en stund. Det er særlig unge kvinner som handler brukt, mens eldre aldersgrupper, og spesielt menn, er langt mindre aktive på det markedet, sier Ingun Grimstad Klepp, professor i bærekraft og klær ved Forbruksforskningsinstuttet SIFO.

Hun peker på flere grunner til at ungdom skiller seg ut, blant annet at brukt ofte er billigere, og dermed mer tilgjengelig for unge med et strammere budsjett.

– Det handler ikke bare om pris. Mange synes også at det er gøy å lete etter plagg i bruktbutikk. Det blir en slags skattejakt, med muligheter til å finne unike plagg, forteller hun.

I likhet med Sæverud, tror Klepp at mange unge kjøper brukt av miljøhensyn.

– Mange unge ønsker å ta mer bærekraftige valg. Å kjøpe brukte klær kan oppleves som mer etisk riktig, sier Klepp.

Samtidig er det ikke gitt at bruktmarkedet treffer alle like godt. Størrelse og passform kan være en barriere, særlig for eldre aldersgrupper.

– Brukte klær, spesielt vintage, er ofte små i størrelsen. Det gjør at yngre, og gjerne slankere personer har et større utvalg å velge fra.

Klepp forteller i tillegg at eldre aldersgrupper gjerne har en ferdigbygget garderobe og dermed ikke et like stort behov for nye plagg.

– Unge skifter stil, bosted, partner og jobb hyppigere. Det gir flere anledninger til å kjøpe klær, og da passer bruktmarkedet godt, forklarer hun.

Vilja Sæverud håper at trenden fortsetter og at enda flere får øyne opp for brukte klær.

– Jeg tror at mange vil synes at det å kjøpe brukt er veldig gøy når de først får prøvd det, sier hun.