Sport
Alt for få våger å prøve noe nytt
– Jeg synes det var skikkelig skummelt, sier Annette Samuelsen om hvordan det var som voksen å gå fra å trene litt yoga, til å starte opp med kunstløp.
– Noen prøver å fremme fysisk aktivitet som om det bare er fantastisk, sier Thomas Mildestvedt. Han er fastlege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
Mildestvedt sier at det kun er en liten prosentandel av befolkningen som er selvgående på treingsfronten, og som elsker å trene flere ganger i uka.
Voksne bergensere sitter stille over 7 timer per dag, og kun 1 av 4 voksne regnes som fysisk aktive ifølge den nyeste Folkehelseoversikten for Bergen kommune.
Anbefalingen (og kriteriet for å regnes som fysisk aktiv i Folkehelseoversikten) er å være i moderat fysisk aktivitet, der man blir andpusten eller svett, 30 i minutter per dag, fire ganger eller mer per uke.
På glattisen
Bergenshallen er full av mennesker som holder seg i bevegelse.
– Det første du lærer på skøyteskolen er å ramle, sier Thony Hannevig (70).
Han er i dag en erfaren kunstløper, men husker godt hvordan det var å starte opp med ny idrett som 50-åring. De to barna hans drev den gangen med hver sin skøytesport; hurtigløp (lengdeløpsskøyter) og kunstløp. Hannevig startet like godt opp med begge deler.
– I hurtigløp må du bøye knærne godt fremover, sier Hannevig og demonstrerer.
– Gjør du det samme på kunstløp, setter du piggene i isen og stuper i bakken. Det tok en stund før jeg greide å skille teknikkene fra hverandre, forteller han.
Spenning i hverdagen
Til tross for knall og fall, synes ikke Hannevik det var skummelt å begi seg ut på glattisen. Annette Samuelsen, har en litt annen oppfatning.
– Jeg synes det var skikkelig skummelt, men samtidig så trenger jeg adrenalin i livet mitt.
Samuelsen forteller at hun i voksen alder drev med yoga som eneste treningsform, da hun leste om Hannevig i avisen.
– Det var på grunn av han der at jeg begynte, sier Samuelsen, og peker smilende bort på makkeren.
– Det hørtes så gøy ut, legger hun til.
Tren med livstidsperspektiv
Fysisk aktivitet har en sentral rolle i å forebygge sykdom, ifølge Folkehelserapporten. Å ikke holde seg fysisk aktiv er en viktig risikofaktor for å utvikle sykdommer som kreft, diabetes, og hjerte- og karsykdom. Likevel viser Folkehelserapporten at bergensere generelt blir sunnere med leveårene på de fleste områder, men ikke for fysisk aktivitet.
Noen blir nok stoppet fra å holde seg i aktivitet av bivirkningene, sier Mildestvedt.
– Du kan få hjertebank, du kan bli svett, du blir stiv og støl, og det tar litt tid, lister han opp.
Samtidig mener Mildestvedt det er viktig å trene for egen begravelse.
– Trening kan tidvis oppleves litt som en jobb, og koste noen krefter. Da er det viktig å huske på at treningen skal gi deg bedre funksjon inn i alderdommen, det er derfor vi orker å bruke tid på det, sier Mildestvedt.
Hektet på klatring
Noen andre som har oppdaget en ny aktivitet i voksen alder er Svanhild Fagerbakke.
Faberbakke har alltid holdt seg i bevegelse. Klatring var derimot helt ukjent for henne, før hun i fjor ble hun overtalt av venner til å bli med i veggen.
Siden har hun fortsatt å komme, den lange veien tur-retur mellom Austevoll og klatresenteret Høyt Under Taket på Kokstad. Over tre timers reisetid tilbakelegger hun, for å få seg to timer med klatring. Det mener hun det er verdt.
– «Hold deg i aktivitet», leser vi overalt. Jeg har noen «vondter» som jeg har fått med alderen, men de har i alle fall ikke blitt verre med klatringen, sier Fagerbakke.
– Jeg anbefaler alle som har vondt en plass å finne en aktivitet de liker, kommer det oppfordrende fra Fagerbakke.
Hun vil ikke røpe akkurat hvor gammel hun er, men hvisker likevel fortrolig
– Jeg er 55-modell.
Styrketrening i høyden
Jørn Woldsdal speider godt oppover veggen med de fargerike klatretakene.
– Oppvarmingsløypen må være utfordrende nok for å få varme i kroppen, men ikke for små tak, slik at det sliter på fingrene før leddene har blitt varme.
Woldsdal vet hva han snakker om. Han har prøvd klatring tidligere, men måtte gi seg grunnet senebetennelse.
– Om du er skadet slutter du ikke å trene, du trener bare annerledes, sier han.
– Jeg er ikke skadefri nå heller, og jeg er egentlig for tung til å stå på tærne på små tak, så jeg må tenke på hva jeg driver med, deler Woldsdal.
– Det er mye gøyere å klatre enn å løfte på vekter, så dette er min form for styrketrening, sier han.
Familieaktivitet
– Klatring en fin måte å gjøre noe sammen med de man er glad i. Klatring er for alle, sier Woldsdal.
Jørn drar gjerne i klatrehallen sammen med sønnen, Andreas Woldsdal (35), og barnebarnet Ylva på 11 måneder.
Woldsdal junior har foreldrepermisjon. Han og Ylva er på klatresenteret 2-3 formiddager i uka. Han startet med klatring etter at far, Woldsdal senior, tok ham med seg for halvannet år siden.
På klatresenteret finner både farfar, far og smårolling ro.
– Ylva er så blid når hun er her! Og så har de ansatte tatt med leker, slik at hun kan sitte og arbeide med sitt mens jeg klatrer noen løyper, sier Woldsdal junior.
– Jeg fikk litt brakkesyke forrige pappaperm nemlig. Nå har jeg det mye bedre.
Anbefaler å finne aktiviteten for deg
Tilbake i ishallen forteller Annette Samuelsen og Thony Hannevig om de positive effektene treningen har på kroppen.
– Spesielt lår, knær og legger blir godt trent i vår idrett sier Hannevig.
– Og balanse, legger Samuelsen til.
På spørsmål om aktiviteten kan anbefales, kommer det et rungende og samstemt
– Ja! fra de to kunstløperne.
Samuelsen legger til.
– Det behøver jo ikke å være kunstløp. Bare det er noe man finner glede i, som får en opp av sofaen.
Lege og professor Thomas Mildestvedt har et lignende budskap.
– Når det gjelder trening, så er det kontinuitet som gjelder, sier han.
Mildestvedt sier at det er alt for få som våger å prøve seg på noe nytt. Og når noen er så innovative at de begir seg ut på skøyteisen eller opp i klatreveggen, er det et tegn på at de er i noenlunde bra fysisk form, men ikke minst at de har et mentalt tankesett som er veldig gunstig.
– Man må lage seg et opplegg som man kan trives
med, ikke i tre måneder, men i tretti år, avslutter Mildestvedt.