Bergen Domkirke tøyer grensene: – Åpner for en åndelighet som er fremmed for Kristendommen.

Yoga i kirkelig regi ser ut til å gått fra å være et urbant nisjefenomen til hverdagslig for flere menigheter. Bergen Domkirke er en av flere menigheter som kritiseres for denne praksisen, og motstandere argumenterer for at dette bryter med Bibelens første bud.

Bevegelse og bønn

Bergen Domkirke arrangerer månedlig kirkeyoga. Initiativet kom fra Kirkelig Dialogsenter i samarbeid med Domkirken, etter at de så en tendens til at flere med tilknytning til kirken hadde blitt "kirkefremmede".

Hildegunn Kristin Isaksen (60) er menighetsprest ved Bergen Domkirke, og er med på gjennomføringen av opplegget. Hun forteller at flere både er døpt og konfirmert men at de av ulike årsaker ikke oppsøker gudstjenestene. I den forbinnelsen foreslo Kristelig Dialogsenter at Domkirken gjør som andre menigheter i Norge - nemlig at de starter med kirkeyoga.

Isaksen håper at yogaen kan være med å utvide rommet for samtale, lytting og deling av kristen tro. Tilbudet har ikke som formål å erstatte de ukentlige gudstjenestene, men heller å bli en del av menighetens hverdag. Oppmøtet har vært stabilt over lengre tid, hvor rundt 25 personer deltar på opplegget.

– Mange lengter etter å kunne komme til det hellige rom med kroppene sine. Gud har skapt oss akkurat sånn vi er, og det er godt å bare sitte i den sammenhengen, sier Isaksen.

Hun spesifiserer at ordet yoga kun blir brukt for assosiasjonens skyld, da mange allerede har en etablert relasjon til praksisen. Isaksen mener at måten de gjør det på ikke bærer preg av hinduismen, og er helt gjennomsyret av kristendom. To prester og en diakon er vanligvis tilstede under hele samlingen, og samlingene baseres rundt bibelvers, bønn og avslapping.

– For oss representerer ikke yoga noe annet enn at vi beveger kroppene våre på en sunn måte, utdyper Isaksen.

Stiv kritikk

Leder i Kristen Media Norge, Bjarte Ystebø (46), stiller seg svært kritisk til kirkeyoga. Han mener denne typen religionsblanding er totalt uforenelig med det første bud. Det første budet i Bibelen er tydelig på at det kun finnes én vei til Gud, og at denne er gjennom Jesus. Ystebø tror dog også på en åndelig virkelighet, og at det vi gjør av åndelig art ikke er uvesentlig.

– Jeg tror ikke at man kan gjøre disse yogaritualene uten å åpne for en åndelighet som er fremmed for kristendommen, sier han.

Han forteller at han har vært i kontakt med flere som har praktisert en alternativ åndelighet som yoga og sjamanisme, for så å ha blitt kristne. Han sier at flere av disse advarer sterkt mot yoga, fordi de har opplevd å ha blitt fastbundet i mystikken.

– Hvis man hadde fjernet alt det hindusitiske ved yoga, og kun stått igjen med tøyeøvelser i kirken, hadde det fortsatt vært problematisk?

– Jeg tror ikke at det kan løsrives fra dets åndelige hinduistiske opphav, svarer Ystebø.

Lavere deltakelse skaper reaksjoner

Kroppstrim i kristen sammenheng er ikke et nytt fenomen, og oppsto allerede på 1800-tallet gjennom YMCA bevegelsen, forteller religionsviter Henriette Hanky (33). Organisasjonen ble grunnlagt for å forbinde trim og trening med kristne verdier. På 1960-tallet startet kristenyoga for fult i USA og har siden blitt mer populært på tvers av landegrenser.

Hun syntes ikke at det er rart at folk kommer med sterke reaksjoner mot kirkeyoga. Hun forklarer at det finnes to fremtredende reaksjoner til denne typen modernisering og relativisering av kirken. Det som er felles for disse er at begge er reaksjoner på lavere deltakelse i kirken.

– Det ene er å strekke ut en hånd og kanskje viske ut noen av de grensene, og si at dette kan vi ta inn i kristendommen. Den andre reaksjonen er at vi må være enda tydeligere på hvem vi er, og dra grensen mellom oss og dem, forklarer hun. 

Individualister søker etter felleskap

I det moderne vestlige samfunnet har religiøse personer blitt mer interessert i erfaringsdimensjonen av religion, forklarer Hanky. Religionssosiologer har lenge observert at folk lengter mer etter det sanselige, fremfor dogmaer og indroktrineringer. Hun forklarer at det er naturlig at kristne menigheter vender seg til yogapraksisen.

– Flere som har deltatt på sanselige praksiser i kirken rapporterer at troen blir mer forankret i kroppen, sier hun.

Videre forklarer hun at folk har blitt mer opptatt av at religion skal føles personlig relevant, og at hun ser en tendens til individualisering i samfunnet. Dette kan sees i sammenheng med trenden om selvutvikling de siste årene. Samtidig reflekter hun over at nedtsengelsene under covid-pandemien også kan være en forklarende faktor:

– Etter pandemien ser jeg at det har blitt ganske viktig for folk å samles med andre, og de setter mye mer pris på felleskap, sier Hanky.

– Vi må respektere hverandre

Det er ikke ukjent at mange opplever en stressende hverdag, og yoga kan være med på å forebygge utbrenthet, sier Hanky. Dette er noe menighetsprest Isaksen kjenner seg igjen i.

– Det er godt å kjenne på at det er lov å løfte opp armene og bare puste, sier Isaksen.

Isaksen overraskes over at noen kristne er skeptiske til yoga, og lurer på om det er noen som har patent på bevegelser.

– At disse øvelsene har røtter i østlig religion gjør dem vel ikke til landeplasser for demoner? spør hun.

For mange oppleves yoga som dypt meningsfullt, forklarer hun. Isaksen syntes at man istedenfor å være skeptiske til hverandre, heller skal stille seg positive til at folk kommer til kirken, uansett hvordan dette ser ut.

– Vi demoniserer og mistenkeliggjør hverandre. Det syntes jeg er noe vi bør slutte med, og heller lytte, forstå og respektere hverandre, avslutter hun.