Sport
Studenter bitt av dansebasillen
Danseforsker forteller om en ny bølge av pardans på vei inn i ungdommens hjerter.
Publisert
Dans som sosial aktivitet er på vei tilbake, mener danseforsker Tone Erlien Myrvold.
– Vi ser en bølge av samværsdansekultur som er i gang nå, både for folkedansen og swingen. Swingen er en nyere tradisjon som kanskje flere har en relasjon til. Det er gjerne noe som de husker, som de kanskje har sett i bruk og kjent på kroppen selv, forklarer hun.
På Kom Og Dans på Landås møtes danseglade studenter for å Swinge seg rundt på UngSwing-kurs. En av studentene er Kornelius Sudmann Mandelid, han snakker om et sosialt miljø hvor alle får være med.
– Det er sosialt, det er aktivitet, du utfordrer deg selv
På hans første reise til Bergen ble han med på dansehelg med Kom Og Dans, og forteller at det er et trivelig arrangement hvor alle blir inkludert.
– Det er alt fra grunnkurs til viderekommende kurs og for alle nivåer, sier han.
Nå har han vært medlem av UngSwing siden han flyttet til Bergen for å studere på Høgskolen på Vestlandet. Mandelid forteller at det er ekstra kjekt å møte andre som er like glad i dans som han er.
– Det er et godt dansemiljø her og vi er rundt 30-40 aktive ungdommer, forteller han.
Dans er ikke ukjent for Mandelid, som har danset siden 14-års alderen. I hjembygden Voss er det en tradisjon for sosialdans.
– Jeg kommer fra en liten bygd der vi har folkedans i helgene, og hvor det er fest på grendehuset. Danser du så koser du deg på fest, sier han.
– Det er sosialt, det er aktivitet og du utfordrer deg selv, sier han om UngSwing.
Kom Og Dans
Kom Og Dans tilbyr kurs for alle aldre i blant annet Swing, Rock'n roll, Line dance, Salsa, Latin og Tango.
De har kontorer i flere deler av landet, i tillegg til Danmark og på Island.
– Noen blir her omtrent for alltid
Morten Kolltveit har vært del av UngSwing i 12 år, i dag er han instruktør for de samme kursene han selv tok. Han forteller om hvorfor han har valgt å bli i dansemiljøet.
– Jeg liker dans! Det er sosialt, kondisjon og hjernetrim, sier han.
Det er ikke alle som blir like lenge som Kolltveit. Noen tar kun et par kurs, mens andre blir værende.
– Noen blir bitt av basillen og reiser verden rundt i ledige helger for å danse, sier han.
Kolltveit sier at for mange blir dansen en del av omgangskretsen.
– Det er et miljø hvor man møter folk med samme hobby. Det er kjekt når man ser igjen ansikt og blir bedre kjent.
Han sier at flere danser utenfor øving og i sosiale sammenhenger.
– Veldig mange bruker dansen på julebord og fester.
Dansens mange fordeler
Danseforsker Myrvold forklarer hva som må til for at unge begynner å danse pardans på fest igjen.
– Jeg tror det er viktig at vi kommuniserer verdien av å danse sammen i par høyt og tydelig, sier hun.
Hun trekker fram de sosiale fordelene som kan komme med dans, blant annet glede, inkludering, endorfiner og god stemning.
– Ikke minst er det fint med det relasjonelle man får øvd på, og gi av seg selv til et annet menneske i ordnede former gjennom dansens strukturer, forteller hun.
