Kreftforeningen om tobakk-kulturen: – Økte avgifter er det viktigste virkemiddelet vi har

I Norges statsbudsjett fra 2024 øker regjeringen avgiftene på både snus og røyk. Sverige har imidlertid valgt en annen løsning. 

Her senker de snusavgiften med tyve prosent, mens avgiften på røyk settes opp med ni.

Svenskenes argument for avgiftskuttet vektlegger en sammenligning av snusens helsefare i forhold til røyk, skriver e24. 

Norges snusforbruk er sensitiv for prisendringer

Karl Erik Lund er seniorforsker ved FHI. Han viser til undersøkelser som dokumenterer at etterspørselen av snus i Norge er sensitiv for prisendringer. 

– Et prisfall på snus på tyve prosent ville resultert i en etterspørselsvekst på ca. syv prosent, sier forskeren.

Lund forteller at denne etterspørselen mest sannsynlig ville kommet fra et økt forbruk blant eksisterende snusbrukere, og røykere som bytter til snus på grunn av den gunstige prisdifferansen.

– Et tredje utfall er en økning blant nye og yngre brukere, påpeker Lund.

En tobakksfri generasjon 

Tanken på at forbruket skal øke blant de yngre gir frysninger nedover ryggen til Kreftforeningen Vestland. De jobber for å nå regjeringens mål om en tobakksfri generasjon for alle som er født etter 2010. 

– Vi vet at økte avgifter er et av de viktigste virkemidlene for å hindre at barn og unge skal begynne med tobakk, sier Geir Vangsnes, regionleder i Kreftforeningen Vestland.

Vangsnes forteller videre at økte avgifter også vil redusere bruken av tobakk ellers i samfunnet. Dette vil bidra til å redusere helseforskjellene og øker inntektene til statskassen.

At snus har lavere helsefare enn røyk, bør derfor ikke inn i det norske regnestykket.

– Vi kan ikke se på det slik. Det vil være å oppmuntre til enkelte former for tobakk som strider imot målet om å skape en tobakksfri generasjon, sier Vangsnes.

Han mener at de som røyker ikke skal få en hjelp til å snuse, men heller få hjelp til å slutte. 

– Folk snuser uavhengig av pris

Steffen Nepstad (40) er en del av de seksten prosentene blant norsk befolkning som snuser. Han er også en del av de syv prosentene som røyker. Nepstad mener Norge bør gjøre det samme som Sverige.

– Vi må ta inn i regnestykket at dette handler om både økonomi og helse, hvor sigaretter er det mest helsefarlige. Norge bør derfor kutte prisene på snus, men ikke på røyk.

Hvordan tror du priser påvirket snusbruket til nordmenn?

– Jeg tror folk begynner å snuse uavhengig av pris. Flere av oss blir påvirket av den sosiale biten – hva de rundt deg gjør. Særlig mistenker jeg at flere ungdommer snuser fordi de synes det er kult, selv om flere av dem ikke har noen inntekt, påpeker Nepstad. 

Frykter økt grensehandel

Å øke snusavgiftene slik regjeringen har planlagt vil dessuten slå tilbake på staten, mener Nepstad.

– Det sier jo seg selv at hvis Sverige setter prisene ned mens Norge skrur de opp, så blir det mer trafikk over grensen.

FHI-forskeren kan bekrefte at avgiftsreduksjonen til Sverige vil forsterke snusens eksisterende rolle som lokkevare for grensehandel. 

Norge er imidlertid mer opptatt av de virkningene billigere snus i Sverige kan få for forbruket og folkehelsen til nordmenn, påpeker Lund.

Selv er FHI forskeren tilhenger av en skadereduksjon, hvor det handler om å få innbyggerne vekk fra sigarettene. 

Lund møter likevel mye motstand, og understreker poenget om et reflektert debatt.

– I denne debatten må man hele tiden vekte fordeler opp mot ulemper. Snus og sigaretter regnes som substitusjonsgoder, hvor det å gi flest fordeler til snus kan være gunstig. Men snus tiltrekker seg også et segment som ellers ikke ville ha røykt, sier han.