Arkitekturkonflikt: Modernitet vs. tradisjon

Ifølge en fersk artikkel fra forskning.no, har arkitektur større effekt på helsen vår enn vi er klare over. Med mange nybygg preget av minimalistisk stil, er eksperter uenig om hva som faktisk er best for folket. 

– Jeg tenker det er helt åpenbart at det man omringer seg med, påvirker deg. Både fysisk og psykisk, sier arkitektstudent ved BAS, Ola Rosenberg Træen (25).

Bygninger og byrom har større effekt enn vi tror

Journalist Emilie Wees nye artikkel tar for seg effekten arkitektur kan ha på helsen. Artikkelen viser blant annet til at folk flest foretrekker klassiske bygninger og tette bylandskap, fremfor moderne og minimalistiske. 

Wee viser til en studie fra England som fant ut at allmennheten føler seg lykkeligere i vakre omgivelser. Sentral i artikkelen er Colin Ellards studie om at monotone bygg kan føre til stress og ubehag. Ellards mener også at by-design burde regnes som en folkehelsefaktor. 

– Det er ingen arkitekter som har lyst til å tegne stygt

Arkitektstudent Træen forteller at å kun fokusere på tradisjonell stil, til tross for meningsmålingene, hadde ført til et veldig ensformig byuttrykk:

– Jeg tenker jo på en måte at det blir litt trist, og ensformig. 

Han forteller også at økonomi kan ha mye av skylden til bølgen av minimalistisk arkitektur: 

–Tror du at det handler om økonomi? 

– 100 %. Jeg tror at hvis den eneste verdien et samfunn har er økonomisk gevinst, så går det utrolig ut over det estetiske. Hvis bygningene dine skal være så billige og arealeffektive som mulig, så er bieffekten at det blir stygt. 

– Det er utrolig mange faktorer. Jeg syns bare at det er litt sånn unyansert. At det er de "slemme" arkitektene sin feil. Jeg tror hvis man tar utbyggerne først, så kommer man ganske mye lenger. Jeg tror ingen arkitekter har lyst til å tegne stygt, sier Trææn. 

– Det blir et unyansert bilde

Arkitekturopprøret Norge er sentrale i Emilie Wees artikkel, og deltar daglig i arkitekturdebatten. De er aktive på blant annet Snapchat, der de hver dag deler eksempler på det de mener er stygg, moderne arkitektur. 

Dette er ikke alle enige i; Træen kritiserer Arkitekturopprørets syn på nyere arkitektur:

– Jeg tror ikke all modernisme er grått, firkantet og kjedelig. Det er bare dårlige eksempler på det. De leter jo bare etter eksempler som bekrefter deres hypotese: de styggeste, dårligste og billigste versjonene av modernisme. Det blir et veldig unyansert bilde. Jeg er enig i at mye moderne arkitektur er stygt, men jeg føler at denne kritikken blir på feil premisser. 

Videre forklarer arkitektstudenten at det ikke er svart/hvitt:

– Det finnes utrolig mange eksempler på god modernisme og stygg modernisme. Og det finnes utrolig mange eksempler på stygg klassisk arkitektur og fin klassisk arkitektur. Det kommer til å gjelde alle stilarter, alltid. 

– Ikke kun stygg modernisme 

Saher Sououri, psykolog og talspeson for Arkitekturopprøret Norge, er ikke enig i kritikken.

– Det er ikke riktig at vi legger ut kun "stygg" modernisme. Problemet er at de fleste mennesker synes såkalt god modernisme er like stygt som dårlig modernisme, svarer Saher Sourouri til kritikken. 

Sourouri referer til Arkitekturopprørets uttalelse i Wees artikkel: 

– Vi støtter oss på forskning som sier at de fleste mennesker misliker modernisme og minimalisme, og foretrekker tradisjonelle stilarter. 

– Arkitektur er tidens ideologi i fast form 

Som tidligere nevnt, mener Colin Ellards at bydesign bør regnes som en folkehelsefaktor. Dette sier arkitekturpsykolog og gründer Oddvard Skjæveland seg enig i: 

– Ja, det bør det. Det er jeg veldig enig i. Det er underkommunisert. 

Skjæveland tror at mange søker tilbake til tradisjonell arkitekturstil på grunn av trygghetsfølelse: 

– Det er jo litt det nostalgiske. En kan tenke at vi liker det fordi det peker tilbake mot røttene våre, det er trygghetsskapende. Arkitektur er tidens ideologi i fast form, sier Skjæveland som forklarer at det tradisjonelle og nostalgiske kan representere trygghet for mange. 

– Minimalismen står jo kanskje litt mer for fremtiden og det ukjente. 

Han forklarer også at en mulig løsning kan være mer samarbeid mellom arkitektene og de som skal bo der. 

– Det er jo ikke arkitekten som skal bo der. Jeg tenker at arkitektur skaper trygghet, velvære, og derfor skaper det også helse. Derfor er det viktig å ikke overlate arkitektur til arkitekten alene. I stedet for å starte med tegnebrettet, skulle en kanskje starte med å snakke med folk som potensielt skal bruke bygget, sier Skjæveland. 

– Man blir jo ikke direkte dårlig av stygg arkitektur, men stort sett vil det handle om trygghet, avslutter Oddvar Skjæveland. 

Alt med måte

Med debatt blant eksperter, hva kan man konkludere med? Ola Rosenberg Træen mener at et nyansert samfunn, burde ha nyansert arkitektur: 

– Jeg tror at hvis man begrenser et samfunn til å kun følge én stil, så blir det litt trist. Man må på en måte ha litt av alt, tenker jeg, konkluderer arkitektstudenten Ola Rosenberg Træen.