Årelang kamp nærmer seg slutten: Tydeligere rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne 

– I 2013 forpliktet Norge seg til å følge FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tolv år senere, er rettighetene deres fortsatt ikke del av norsk rett, slik som andre diskrimineringskonvensjoner som Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen er.

Det forteller generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad.  

ByMag har tidligere fortalt at Bergen kommune kutter i tilskudd til Bergen og Hordaland Turlag. Dette rammer blant annet deres Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU).

5.februar avgjorde regjeringen at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal bli del av Norges egen menneskerettslov. 

Årelang kamp 

– Dette er en kamp NFU har kjempet i årevis, og endelig får vi et tydelig signal om at mennesker med funksjonsvariasjoner skal likestilles med andre.

Leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Bergen, Kari Elster Moen, er glad for at regjeringen nå starter arbeidet med å legge frem forslag om en ny lov.

Norge har siden 2013 vært bundet av CRPD. 

Eirik Holmøyvik, professor ved det juridiske fakultet på UiB, forteller at når en lov er bindende, er de statlige styresmakter pålagt å følge den. Dersom en lov tas inn i menneskerettsloven, vil den derimot i utgangspunktet få større gjennomslagskraft enn andre lover. 

– Det spesielle med menneskerettsloven, er at konvensjonene som er gjort til norsk lov der, skal ha fortrinnsrett dersom de er i strid med andre lover.

– Helt klart at det betyr noe

– Reglene i CRPD er stort sett gjennomført i det norske lovverket og gir ikke nye menneskerettigheter, men avklarer hvordan eksisterende rettigheter skal gjennomføres for mennesker med en funksjonshemning, forteller professor Holmøyvik. 

Advokat og managing associate i advokatfirmaet Wiersholm, Helene Bogen, er klar på betydningen av å ta inn CRPD i den norske menneskerettsloven. 

–  Det er helt klart at det betyr noe at CRPD inkorporeres i menneskerettsloven. 

–  Dette vil synliggjøre rettighetene på en bedre måte enn tidligere og kan øke bevisstheten om den grunnleggende karakteren til disse rettighetene hos advokater, jurister og i samfunn og arbeidsliv, sier Bogen. 

Lilly Ann Elvestad skriver at et eventuelt vedtak vil sette nye krav til de offentlige myndighetene. 

  – Innlemmelse vil også medføre at kommunene og andre myndigheter må øke kunnskapen sin om funksjonshemmedes rettigheter, og konvensjonens betydning for de vurderingene og vedtakene de gjør. 

Kommunen etterspør bedre tilrettelegging 

– En inkorporering av konvensjonen i norsk menneskerettslov kan bidra til å styrke arbeidet med CRPD slik at mennesker med funksjonsnedsettelser får samme muligheter som andre, sier byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, Charlotte Spurkeland (H).

 På hvilken måte vil dette konkret styrke arbeidet med CRPD? 

–  Ved at kommunene får en lovfestet plikt til å jobbe med å gi mennesker med funksjonsnedsettelse samme muligheter som andre. Samtidig er det ikke noe i veien for at kommunene kan gjøre dette i dag. 

Spurkeland etterspør samtidig bedre tilrettelegging fra staten:

– For å oppfylle målsettingene i CRPD på best mulig måte, mener byrådet det er en forutsetning at nasjonale myndigheter i større grad sørger for at kommunene er i stand til å implementere CRPD også i årene fremover. 

Spurkeland skriver at det må skapes en tydeligere felles forståelse for kommunens forpliktelser, samt bedre veiledning fra staten. Byråden ønsker også at det parallelt med flere oppgaver kommer økonomiske ressurser. 

– Jeg tror det blir viktig at det følger med penger dersom kommunene får flere oppgaver. 

Tar kommunenes behov på alvor 

Regjeringen ønsker å sende et tydelig signal om at de tar rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor, gjennom å ta CRPD inn i menneskerettsloven. 

Det skriver Justisdepartementet i en melding til ByMag.

–  Vi tror også at inkorporering kan bidra til å øke bevisstheten om konvensjonen, for eksempel i stats- og kommuneforvaltningen og i domstolene.  

Kulturdepartementet forteller at de tar kommunens etterspørsler seriøst. 

– Vi tar kommunenes behov for kompetanse om CRPD på alvor. CRPD-prosjektet fra 2019 er viktig for å øke kompetansen om og gjennomføringen av CRPD i kommuner og fylker. Fra 2025 skal prosjektet være landsdekkende.

Videre peker departementet på at kommunene også har et selvstendig ansvar, blant annet gjennom å benytte seg av tilgjengelig veiledningsmateriale. 

Gjennom tilskuddsordningen Tilskudd til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelse  kan kommunene søke midler til gjennomføring av CRPD-arbeidet. 

– I denne ordningen prioriteres tiltak som bidrar til kunnskap om og bevisstgjøring rundt CRPD, sier Kulturdepartementet. 

På regjeringen.no skriver regjeringen at de nå jobber med å utforme et lovforslag som skal legges frem for Stortinget. 

Kilder: 

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 

Regjeringen.no