– Bakterier flyr jo ikke rundt, og de har ikke vinger!

I forrige uke ble det kjent at et utbrudd av VRE hadde blitt oppdaget på sykehus i Østfold og Oslo. VRE er en forkortelse for "Vancomycinresistente enterokokker", og er en bakterietype i tarmen som har utviklet resistens mot antibiotikatypen "vancomycin".

– Det må vi holde unna!

Anne Helene Tandberg er en av dem som bekymrer seg for at antibiotika skal slutte å fungere mot vanlige sykdommer.

– Generelt blir det skummelt når vi ikke har medisiner som kan stoppe bakteriene, sier hun.

Hun er svært oppmerksom på sin egen antibiotikabruk.

– Jeg prøver å bruke så lite antibiotika som mulig, og bare når nødvendig, forteller hun.

Tandberg sier at VRE-utbruddet på Østlandet ikke bekymrer henne personlig.

– Jeg har ikke tenkt så mye over VRE, men hvis det skulle oppstått på Haukeland, ville det vært svært alvorlig. Det må vi unngå, sier hun alvorlig.

–De svekkede pasientene kan bli alvorlig syke 

Bjørn Blomberg (54) er overlege innen infeksjonsmedisin på Haukeland sykehus. Han forteller at alle mennesker har bakterier i tarmene, men at noen av de utvikler en antibiotikaresistens som er truende for samfunnet.

– Det er ikke heldig å ha bakterier som VRE i tarmen, men det er heller ikke veldig dramatisk for vanlige mennesker siden de bare er bærere av bakterien. De fleste blir ikke syke, sier han. 

Blomberg understreker videre at bakterier som VRE kan i noen tilfeller være livsfarlig. 

– Problemet er hvis det smitter videre til folk med et svekket immunsystem, som pasienter med kreft. De svekkede pasientene kan bli alvorlig syke av det, understreker han. 

Blomberg forteller at når det gjelder antibiotikaresistente bakterier så er det en "solidaritetstanke" som gjelder. 

- Vi prøver å hindre at det sprer seg, særlig for å beskytte de svakeste og de som har risiko for å bli syke av disse bakteriene, forklarer han. 

Bakteriene ligger et hakk foran

Brita Skodvin er overlege på Haukeland, og jobber på det Nasjonale senteret for antibiotikabruk på Vestlandet. Hun forklarer viktigheten av en streng antibiotika-politikk i Norge, slik at antibiotika vil fungere på både vanlige sykdommer og aggressive infeksjoner.

– Desto mer bakteriene blir utsatt for antibiotika, desto større tendens har de til å endre egenskaper. Bakteriene ligger alltid et hakk foran oss, og prøver å endre sine egenskaper slik at antibiotika ikke skal virke. Pasientene skal heller ikke få mer antibiotika enn nødvendig, fordi de kan få bivirkninger, sier hun. 

Dorthea Oma er smittevernkoordinator i Helse Bergen, og forteller at de oppdager forskjellige antibiotikaresistente bakterier på Haukeland hver dag.

– Det er nok ikke så uvanlig lenger, men de veldig resistente bakteriene er heldigvis mer sjeldne. Når vi ikke har mer midler igjen i medisinskapet som fungerer, det er da vi skal bli bekymret, forklarer hun.

Bør vi være redde?

Kristin Stenhaug Kilhus er smittevernlege på Haukeland og faglig leder for det regionale kompetansesenteret for smittevern i Helse Vest. Hun forteller at VRE er en av de usynlige "problembakteriene" på sykehusene.

- VRE gir svært sjeldent alvorlig infeksjonssykdom. Det vanlige er at smitte med VRE fører til såkalt asymptomatisk bærerskap. Det betyr at pasienter smittet med VRE fremstår som friske, men er bærere av denne resistente mikroben i tarmen sin, forklarer hun. 

Oma skyter inn at bergensere ikke skal være redde for å bli smittet av VRE.

- Ingen skal være redde for å bli smittet av dette. Utbrudd betyr bare at mange har fått noe, og VRE er en av de mindre farlige bakteriene. VRE flyr jo ikke rundt, og bakterier har ikke vinger, sier hun lattermildt.