– Alt er lov, det er ikke noe som heter å drite seg ut

Noe som startet som et eksperiment på Psykologiske fakultet i Bergen i 2024 har nå vokst til et fullverdig kulturprosjekt med over hundre involverte.

 – Den har blitt en viktig møteplass, sier Pernille Seljeseth Krämer, årets revysjef.

– Jeg syns det har vært så stas, helt siden gruppa startet opp i 2024. Det er så mange kreative sjeler som har blitt mobilisert, tilføyer hun.

Det de vil ha, er samhold!

Revyens tema, «Det jeg vil ha!», inviterer både publikum og deltakere til å spørre seg selv hva de egentlig lengter etter, enten det er latter, fellesskap eller en scene å stå på. Men for mange handler det kanskje mest om samholdet som oppstår i kaoset før teppet faller.

– Jeg kjente at det plutselig var veldig hyggelig å være på Psykologisk fakultet. Jeg satt i kantina og mange hilste på meg. Det var en helt annen verden enn da jeg startet under pandemien, sier Krämer.

Hun beskriver revyåret som en reise mellom spredt studenthverdag og fellesskap. Spesielt ukene før premieren når kostymer skal sys, bandet skal stemme inn og scenen skal rigges, er det høy puls og tette bånd.

– Jeg har til tider hatt 15-timersdager. Man griner, blir sliten, spiser, løper og sitter. Det er så hektisk. Man blir sammensveisa på en helt annen måte, sier Krämer.

Psyksessrevyen skiller seg ut fra mange andre studentrevyer, fordi de har åpne øvelser gjennom hele året. Lav terskel og høy takhøyde står i fokus.

– Hele greia med revy er at det skal være lav terskel for å drite seg ut. Alt er lov, det er ikke noe som heter å drite seg ut, sier Krämer.

Revyen samler på kryss og tvers

At revyen samler folk på tvers av kull og fagfelt, er noe av det som gir den særpreg. Masterstudent i maskinlæring Mimmi Sundøy har vært med siden oppstart.

– Jeg fikk det opp på Instagram i fjor, og tenkte: “Shit, det må jeg bli med på!” Så koste jeg meg så sykt mye at jeg måtte bli med i år også, sier Sundøy.

Hun har ingen bakgrunn fra revy eller teater, men nettopp det er jo poenget - revyen er for alle. Enten du skriver manus, danser, spiller gitar eller maler kulisser.

– Det er sykt bra folk. Og det er mye god drivkraft. Jeg får utfolde meg på en helt annen måte enn jeg gjør til vanlig, sier Sundøy og ler.

Revyen lages egentlig ved Psykologisk fakultet, men de holder dørene åpne for studenter fra hele universitetet, til og med folk som jobber fulltid. 

Ifølge Sundøy har dette ført til helt nye bekjentskaper.

– Jeg er blitt venn med folk jeg aldri ellers ville møtt. Vi har blitt en skikkelig god og tett gruppe, spesielt i skuespiller- og dansegjengen. Det er veldig gøy, forklarer hun.

Begge deltakerne er enige om at revyen fyller et tomrom i studentlivet. Spesielt for de som startet studiene under pandemien eller savner mer tilhørighet i en travel hverdag.

– Det er et stort studie, med en veldig spredt base. Man er litt overalt - på Haukeland, i lesesal eller på Zoom. Revyen samler oss, sier Krämer.

Blir ikke siste gang

Med over 100 medlemmer i Facebook-gruppen og rundt 30–40 aktive medlemmer, er det tydelig at initiativet har truffet mange. Flere kull blandes, bånd knyttes, og selv de som ikke står på scenen, får smake på revylivet gjennom ulike undergrupper. Enten det er PR, skrivegruppe eller kostyme.

– Jeg håper publikum sitter igjen med følelsen av at det var gøy å se på. At de ler masse og tenker “Wow, det var faktisk skikkelig bra!”, sier Sundøy.

Om fremtiden er de optimistiske. Fjorårets suksess ble ingen engangsgreie, tvert imot har engasjementet vokst.

– Vi er avhengige av folk som ønsker å drive det videre, fordi vi er basert på frivillighet og ildsjeler. Men vi har klart det fra i fjor til i år, og det tror jeg vi klarer videre også, sier Krämer.