Verdens første KI-lov er vedtatt av EU:
– Kan hindre «våpenkappløp»

Om to år vil loven gjelde for fullt. Maria Graham Trøan (21) tar bachelor i det nye kunstig intelligens-studiet ved Universitetet i Bergen (UiB), og er positiv til at EU griper inn.

– Jeg synes det er veldig viktig at det skal reguleres. Jeg føler nesten det har blitt et KI-kappløp, litt sånn som våpenkappløp under verdenskrigene, forteller hun.

Denne uken vedtok EU tidenes første KI-lov, som er ventet å bli godkjent mellom april og juni i år. Etter godkjenningen vil kunstig intelligens fortløpende bli påført nye retningslinjer. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet forteller at loven vil implementeres i Norge.  

I første omgang vil dette bety et forbud mot enkelte KI-modeller som er sett på som samfunnsfarlige, og i 2025 vil også store modeller som Open AI ChatGPT bli påført restriksjoner. Dette er en utvikling flere deler av UiB følger tett.

– Veldig viktig

Trøan forteller hva hun selv håper at slike lover kommer til å regulere. 

– Datahåndering, spesielt for privatpersoner, samt sikkerhet, er det veldig viktig å ha gode regler for, mener Trøan.

Medstudenten Jake Menegus (20) er enig i at at det er viktig å beskytte befolkningen.

– Jeg tror regulering av sikkerheten og utviklingen er veldig viktig, sier han bestemt.

Trøan og Menegus synes at KI-modeller som er ukontrollerte og som konstant lærer ny informasjon på egenhånd er urovekkende.

– Vanligvis er teknologi avslått når man bruker det, men KI oppdatere hele tiden. Det er litt sprøtt, avslutter Menegus. 

Verdens første regulering

Malgorzata Agnieszka Cyndecka mener den nye loven er viktig. Hun er Førsteamanuensis ved det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, og jobber blant annet med GDPR (personvernsordningen) samt kunstig intelligens. En KI-lov ser hun lyst på.

– Det er vanskelig å overvurdere hvor viktig det er, sier hun.

Cyndecka forteller at en slik lov har vært under arbeid en god stund. 

– Dette er en regulering som var ventet av veldig mange. Ikke bare i privat, men også i offentlig sektor, sier hun

EU og andre organ har lenge jobbet med å utrede hvordan de vil beskytte og begrense utviklingen av KI. Dette er nå i ferd med å skje. 

– Det er uten tvil den første reguleringen av kunstig intelligens. Det var lenge usikkerhet om det skulle komme en avtale, men nå ser det ut som at de har blitt enige.

Tror andre vil følge etter

Cyndecka tror reguleringen vil ha stor betydning, og at det vil bidra til standardisering. Hun har tidligere jobbet med GDPR og personvern, som for noen år siden førte til store endringer globalt. Førsteamanuensisen spår at KI-loven vil ha en lignende effekt som det personvernsloven hadde. 

– Det kommer til å bety veldig mye. Det har en sjanse for å bli slik som GDPR, som har blitt en standard for resten av verden, forklarer hun.

– Tror du land som USA og Kina vil følge etter med egne lover?

– Ja, absolutt. Men de kan bli ganske annerledes, vil jeg tro. I Kina har de personvernslover, men kun for privat sektor. I tillegg er man i USA veldig opptatt av å beskytte innovasjon.

På tross av de ventede restriksjonene er hun ikke redd for at europeiske innovatører skal forlate regionen for å ha mer frihet. 

– Jeg tror ikke det er en veldig stor fare for det. Det er en stor fordel for brukere å ha regelverket på plass, sier hun.

– Skal supplementere eksisterende regelverk

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har noe av ansvaret for håndteringen av kunstig intelligens i Norge. I en e-post forteller statssekretær Thomas Norvoll (Ap) at den nye loven vil ha betydninger innenriks. 

– Norge har allerede gode teknologinøytrale regelverk som også gjelder for KI. EUs nye forordning vil supplere dette regelverket, skriver han. 

Loven vil gjelde all KI-teknologi, inkludert de utenfor Europa.

– KI-forordningen gjelder ikke bare KI-teknologi som er laget i Europa, men alle som markedsfører og leverer slike tjenester i EU/EØS. Det er viktig, fordi et samlet EØS er et så stort marked at det faktisk kan påvirke hva de store amerikanske og kinesiske leverandørene gjør, forteller han.

Norvoll understreker at staten allerede er i gang med å ta forbehold om det nye regelverket.

– Vi jobber med å forberede oss, slik at vi er klar til å ta i bruk dette regelverket i Norge så raskt som mulig, slik at reglene blir de samme som i EU-landene, avslutter han.