Raser mot forbud: — Tull!

Regjeringen har lagt frem et forslag til en ny Viltressurslov. Denne innebærer en stor opprydning og tydeliggjøring av dagens lover og regler. Blant det som blir strammet opp er en lovendring som vil gjøre termiske siktemidler forbudt. 

Termiske siktemidler er kikkertsikter som gjør det mulig å se varmeutstråling fra dyr, mennesker eller objekter – selv i totalt mørke. De brukes ofte i jakt for å oppdage mål basert på temperaturforskjeller, uavhengig av lysforhold. 

Det nye forslaget konkretiserer at bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt og fangst vil forbys, med mindre annet er presisert. Dette vil gjøre bruken av termiske siktemidler forbudt, med noen unntak. For eksempel ved jakt på villsvin, og søk etter skadeskyting av hjort. 

Bedre forutsetninger med termisk

Fredrik Bjerke har vært med på jakt hele livet, og tok jegerprøven da han var 14 år gammel. Opprinnelig kommer han fra Østlandet, men bruker store deler av jaktsesongen på Vestlandet. Da han får spørsmål om hva han mener om et eventuelt forbud, er han klar i talen: 

— Jeg synes det er tull, sier han. 

Bjerke beskriver en jakttur i fjor, hvor jegeren fikk en opplevelse han mener illustrerer viktigheten av termiske siktemidler. 

— Jeg skjøt tre hjort i løpet av en dag i høst. Første dyret var stort, det andre var lite, da tenkte jeg at det måtte være kolle og kalv. Da skjøt jeg de to, og da alle dyrene hadde løpt, sto det igjen en liten hjort. Det viste seg å være den siste kalven, sier han. 

Å la en kalv stå igjen kan få alvorlige konsekvenser for dyret, da den er avhengig av moren i de tidlige fasene i livet. Det er vanlig jaktskikk å skyte kalv, før man eventuelt skyter kollen. Videre fortsetter Bjerke:

— Med termisk vil du ha god tid til å analysere, plukke ut riktig dyr, og felle dyret i trygge omstendigheter, spesielt ved måneskinnsjakt, fortsetter han. 

Nesse mener bruk av termiske siktemidler bidrar til en mer sikker og human jakt. Noe som gagner både jeger og dyr. Han er ikke enig i de som påstår at jegere får en urettferdig fordel i møte med dyret, om man bruker de høyteknologiske kikkertsiktene. 

— Så lenge du ikke sitter i et lukket rom med luke, er du utsatt for vind og lyder. Hjorten har ekstreme instinkter og lokaliseringsevner. Selv med en termisk kikkert vil du ikke se alt, så fordelen ligger fortsatt hos dyret, sier han. 

Østlendingen mener man kan få et mye klarere bilde av hvordan det har gått med dyret, om man bruker termisk kikkert, og forklarer det han mener er fordelen.

— Dersom du skyter et dyr med termisk og ett uten, og begge løper 500 meter, vil du ha mye bedre forutsetninger for å finne det dyret du har skutt med termisk. Dette fordi du vil se treffpunkt, blodsprut, og dyrets reaksjon enklere. Du vil få et bedre inntrykk av hvor godt skuddet er, forklarer han. 

Og løsningen trenger vi ikke å se langt etter: 

— Jeg synes vi bør se til Sverige. Der er det tidsbegrensinger på når man kan jakte ulike arter, ved bruk av termisk. Det er en mer rettferdig, og riktig måte, sier han. 

Ønsker å tydeliggjøre

Landbruks- og matdepartementet er blant de ansvarlige for forslaget til ny Viltressurslov. Det de ønsker å oppnå med det nye lovforslaget er:  

— Det har over tid vært ulike oppfatninger av innholdet i begrepet «kunstig lys». Det er derfor behov for å gjøre endringer, slik at regelverket blir tydeligere for brukerne, og tilstrekkelig klart til å kunne sanksjoneres med straff, skriver Landbruks- og matdepartementet i en mail til ByMag.

Grunnlaget for endringen er basert på alvorlige hendelser som har vært til fare for både dyr, og mennesker, hvor konsekvensene har vært fatale. Hvor Bjerke mener det vil bli lettere å skyte riktig dyr, viser departementet til hendelser hvor dette ikke har vært tilfellet. 

— Det er registrert flere hendelser der jegere har brukt termiske siktemidler, og hvor det er skutt andre dyr enn det som har vært tiltenkt. Det er også hendelser hvor menneskeliv har gått tapt som følge av bruk av termiske siktemidler. Det er derfor behov for tydelige regler for bruk av slike hjelpemidler.

— Sikkerhet, jaktens anseelse i samfunnet og dyrevelferdshensyn er sentrale momenter i en slik vurdering, fortsetter de. 

Ikke tatt hensyn 

Styremedlem i Åsane Jeger og fiskeforening (ÅJFF), Preben Borgund, opplever forslaget som korttenkt. Han mener at departementet ikke har tatt nok hensyn i de 1000 høringssvarene som ble sendt inn.

— Vi synes det er kjedelig, med tanke på alle høringssvarene så viser flertallet at termisk er noe folk ønsker å beholde. Ut i fra det som jeg har lest meg opp på så virker ikke det som det er tatt hensyn til i det hele tatt, sier han. 

Han beskriver departementet som passive, og mener at utviklingen går i feil retning. For Borgund koker det ned til utvikling og fremskritt. 

— Å stoppe videreutvikling av teknologi blir feil. Hvor går grensen for å stoppe utvikling? Om vi skal være redd for videreutvikling og fremskritt så må vi gå tilbake i tid. Da må vi bruke spyd, pil og bue, eller lokke dyrene til fjellskrenter og rulle stein på de. Vi kan ikke stoppe utviklingen, forteller han.

Både han og ÅJFF er enige med Bjerke, og mener at det tryggeste for dyret, er at termiske sikter blir værende som en del av det norske jaktsamfunnet. 

— Bruker du termisk i omgivelser hvor du er kjent vil jeg påstå at det er forsvarlig i forhold til både dyr og jeger. For dyrevelferden blir det mye bedre. Du kan ha en tryggere og mer human avlivning, det burde være det viktigste, avslutter han. 

Tilbake til Østlandet er den engasjerte jegeren Fredrik Bjerke klar i sin tale om hvilke vurderinger som har blitt tatt i denne prosessen: 

— Byråkratene har aldri drevet med jakt, avslutter han.