Her er det færrest kvinnelige professorer 

Tirsdag denne uken var det Den internasjonale dagen for kvinner og jenter i forskning. I den anledning har Bymag sett på hvor mange kvinner som er ansatt i ulike vitenskapelige kilder ved Universitet i Bergen.

Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi er 23 prosent av professorene, 22 prosent av instituttlederne, 30 prosent av førsteamanuensisene kvinner. Nesten alle av disse stillingene har fakultet lavest andel kvinner. Unntaket er Det medisinske fakultet hvor kvinnene instituttlederne og Det humanistiske fakultet utgjør henholdsvis 20 prosent og 17 prosent. 

I motsatt ende finner man Det psykologiske fakultet hvor 53 prosent av professorene, 50 prosent av instituttlederne og 58 prosent av førsteamanuensisene er kvinner. Her er også Det medisinske fakultet med 61 prosent av kvinner i førsteamanuensisstillinger og  Fakultet for Kunst, design og musikk hvor kvinner utgjør 100 prosent av instituttlederne.  

Det viser likestillingstatistikken UiB har laget i 2023. 

Fakultetsdirektør på Fakultet for naturvitenskap og teknologi  Elisabeth Müller Lysebo tror ikke det er én enkel grunn til at kvinner i mindre grad enn menn velger realfag eller en universitetskarriere.

— Dette er en trend vi jobber målrettet med å snu fra studienivå til toppstillinger. Samtidig har andelen kvinnelige professorer nær doblet seg på 10 år, og samlet for professor- og førsteamanuensisstillinger har vi i samme periode hatt en stigende andel fra 17 prosent i 2015 til 26 prosent i 2024, men vi har fortsatt et stykke å gå. 

Varig og bærekraftig kulturendring

Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi jobbes det samtidig med å oppnå mer likestilling. Gjennom prosjektet GenderAct har det siden 2021 blitt arbeidet med å oppnå en varig og bærekraftig kulturendring for likestilling. 

— Det handler om en mer rettferdig fordeling av ressurser og muligheter, å hente fram talenter fra hele befolkningen og om hvem som legger premissene for framtidens forskning og samfunnsutvikling, forteller Lysebo.

Hun tror at dersom man skal oppnå et likestilt forskningsmiljø må arbeidet være forankret hos lederne.

— Vi vil fortsette med en kunnskapsbasert tilnærming og tiltak basert på lokale forhold. Også i rekrutteringsarbeidet til vitenskapelige stillinger det viktig å sikre like muligheter uavhengig av kjønn, og vi vil videreføre tiltak vi har satt i verk i tilknytning til rekrutteringsprosessene, eksempelvis søkekomiteer, sier hun.

Flere kvinner i professorstillinger

På universitetsnivå ser man også at kvinner utgjør 36 prosent av professorer og faglige lederstillinger. Man ser også at 37 prosent av universitetets instituttledere er kvinner.  

Samtidig utgjør kvinner 57 prosent av stipendiatstillinger, postdoktorstillinger og andre midlertidige stillinger.

Førsteamanuensis i humanistisk kjønnsforskning Kjersti Irene Aarstein ved UiB kaller disse tallene et «mysterium» som forskning ikke gir en enkel forklaring på, men som både er knyttet til normer for kjønn og trekk ved universitet som institusjon.

— De siste tiårene har akademia omfavnet begrepene likestilling og mangfold, samtidig som kulturen er blitt mer konkurranseorientert, og blitt mer basert på ekstern finansiering av midlertidige stillinger, sier hun og viser til andelen kvinnelige professorer og i faglige lederstillinger i forhold til de 57 prosentene i de øvrige stillingene. 

Til tross for denne trenden viser tilsvarende statistikker fra 2009 og 2022 at det gjennom årene har blitt flere kvinner i professorstillinger og faglige lederstillinger. Det tror Aarstein er flere grunner til.

— Delvis skyldes det nok en innsats fra Forskningsrådet og andre aktører. I tillegg kommer kulturelle endringer som finner sted både i og utenfor akademia, forklarer hun og legger til:

— I går kom jeg til å spørre fire av de kvinnelige studentene mine om hva de ville jobbe som hvis de kunne velge fritt, og tre av de svarte at de helst ville være professorer. Mange andre yrker er selvsagt vel så viktige som professoratene, men jeg tenker disse svarene vitner om en kulturell utvikling som ikke har gått av seg selv, og som man ikke kan ta for gitt i fremtiden.