–Tilrettelagt ridning er helt avgjørende

Vegard Mølstrevold er far til Axel (5) som deltar på fritidsaktivitetene i regi av autismeforeningen. Han forteller at flere med autismespekterdiagnose (ASD) sliter med den mellommenneskelige relasjonen, og at vennskap derfor kan være vanskelige. Da er det fint å være sammen med dyr. 

– I løpet av en uke er det mange krevende situasjoner for Axel. Derfor setter man ekstra stor pris på de lysglimtene ridningen gir, sier faren.

Ridningen skaper mestringssituasjoner og bygger selvtillit og trivsel. Dette er egenskaper som Axel tar med seg i andre deler av dagliglivet.

– Jeg setter stor pris de stundene som er på hans premisser, hvor han kan være seg selv, forteller faren.

Hordaland lokallag i autismeforeningen har hatt en medlemsøkning på 130 prosent siden 2020. De tror at aktivitetstilbudet er en del av årsaken. Etter massiv pågang har lokallaget utvidet tilbudet fra tre til fire ridningsgrupper.

Siden 2013 har det vært en firedobling i førskolebarn som blir henvist til utredning av autisme ved Haukeland universitetssjukehus.

Gir mestring

– For tre-fire år siden begynte jeg å grine av å gå inn i en stall. Nå er jeg helt trygg rundt hestene, forteller Christine Svendsen.

Svendsen har selv ASD og har de to siste årene jobbet på Solbakken gård, hvor hun støtter de andre som rir med samme diagnose. 

– Jeg blir veldig mye stresset og sliten, men å være rundt hestene hjelper meg å håndtere stress, sier Svendsen.

Svendsen som selv har benyttet seg av tilbudet, synes det nå er veldig kjekt å få jobbe med barn og dyr samtidig.

– Jeg er veldig glad i å være rundt barna. Det er veldig fint å se hvilken ro barna får når de ellers har veldig mye uro, sier hun.

Svendsen opplever at man har en annen relasjon til dyr enn mennesker.

– Det gir mye mestring fordi dyr er så tydelige. Det er så lett å vite om man gjør noe rett. Om de liker det man gjør eller ikke liker det, sier Svendsen.

Overganger er vanskelige

Mari-Ann Herfindal som driver gården forteller at de foreløpig har hatt 100 prosent suksess med alle deltagerne, men sier at noen trenger to-tre økter før de er i gang.

 Flere med ASD synes overganger er vanskelig, forklarer Herfindal.

– Man skal ut av bilen, så skal man gå bort til stallen, så skal de ha hjelm på, og så skal de på hesten, sier Herfindal

 Hun forteller at folk takler overgangen forskjellig.

– Noen takler overgang fra bakke til hest godt, mens andre synes det er vanskelig og gråter mye, sier Herfindal.

– Plutselig kommer de løpende fra bilen, fordi de ikke klarer å vente, sier hun smilende.

Anne Hilde Flint er mor til Molly (7) som deltar på aktivitetstilbudet. 

– Vi har jo brukt utrolig lang tid. Mange overganger har vært vanskelig, men vi har fått det til å fungere, forteller hun.

Flint forteller at de har brukt tre år på å få Molly til å være på hesteryggen i opp til en time. I starten var fem minutter nok.

Helt avgjørende

Autismeforeningen uttaler at ridningen er både fysisk og psykisk terapi. De på gården tilrettelegger individuelt slik at alle kan mestre uavhengig av funksjonsnivå.

– Kontakten og båndet som skapes mellom deltaker, hest og ledsager er genuint og ekte, sier Mette Fratini Flesland, leder for autismeforeningen i Norge, Hordaland lokallag.

Mange av autismeforeningens medlemmer faller utenfor det ordinære fritidstilbudet, og ridningen blir derfor ekstra viktig, beskriver hun.

– Tilbudet er helt avgjørende, sier Flint.

Moren forteller at både datteren og hun gleder seg til å dra til gården.

– Vi får noen timer med glede og ro som man kan ta med seg inn i resten av dagen, sier hun.

Vegard Mølstrevold forteller at gården også er en møteplass for foreldre, og opplever støtte av erfaringsutvikling.

– Mange kommer her mer eller mindre rett etter utredning med ferske diagnoser og føler det er en fremmed verden. Vi står alle i forskjellige utfordringer, men det er fint å ha noen å kaste ball med, sier han.

Flint har samme erfaring. Hun kan senke skuldrene og synes det er godt å møte de andre foreldrene.

– De dagene jeg er urolig og Molly har en dårlig dag, så er det alltid noen som klarer å dempe det for oss. Jeg får hjelp samtidig som jeg får en god dag selv, sier hun.