Farmasistudenten Emelia drev i utgangspunktet med mangekamp, men for omtrent tre år siden fikk hun en skade som gjorde at hun måtte begrense satsingen. Da valgte hun å fokusere på kulestøt og diskoskast.
I år skal det være Europamesterskap for utøvere i aldersgruppen 20-22. Arrangementet foregår i Espoo i Finland fra 13. til 16. juli.
Ifølge European Athletics, forventes mer enn tusen deltakere. Emelia håper å være én av dem.
– Det hadde vært veldig gøy å bli med på. Så det er absolutt målet, sier Tveitå.
Sterkt friidrettsmiljø i Bergen
21-åringen kommer fra bygda Hornnes i Setesdal, og konkurrerer for klubben Otra IL. Familien hennes har alltid vært over gjennomsnittet glad i idrett, og hovedtreneren til Emelia er hennes egen far, Einar Kristian Tveitå.
– Det er litt begrenset hva man kan finne på i Hornnes. Idretten står veldig sterkt. Så når pappa og onkel kjørte i gang friidrettstreninger, var det det som var gøyest, smiler setesdølingen.
Siden Tveitå begynte med friidrett som niåring, har idrettsmiljøet rundt henne vært lite. Det endret seg da hun flyttet til Bergen for å studere.
– Friidrettsmiljøet i Bergen er veldig bra. Det blir så sosialt fordi man trener sammen på tvers av klubbene. Jeg kaster med sleggekastere, og noen ganger er jeg med Gneist IL når de har oppvarming, forteller hun.
Kvalifisering
Norges Friidrettsforbund bruker kvalifiseringskrav fra European Athletics som grunnlag for uttak til EM i juli.
Da Tveitå vant UM i starten av mars, kastet hun 12,13 meter.
– Jeg tror jeg er nærmere kravet i kule enn diskos, derfor har jeg satset litt ekstra på det i vinter, sier Tveitå.
En gren for alle
Hva liker dere best med friidrett?
– De harde intervallene. Å måtte gå helt ned i kjelleren, tøyser kjæreste og med-friidrettsutøver Josué Kongolo.
Tunge intervaller er heller ikke favoritten til Emelia. Hun kan røpe at det hun liker best med idretten er at den er individuell.
– Man kan gjøre det bra, og man kan gjøre det dårlig. Uansett hvordan det går har man bare seg selv å takke eller legge skylden på.
Kongolo legger til at det er mestringsfølelsen og det sosiale man får ta del i han liker aller best.
– Vi er privilegerte som får en hel arena til å mestre det vi holder på med. Det har ikke alle muligheten til, bemerker han.
Tveitå nikker.
– Noe av det beste med friidrett er at man kan ha veldig mange forskjellige egenskaper, men likevel finnes det en gren man kan gjøre det bra i, konkluderer Emelia.
