- Når du er manisk er det nesten likt som når du har funnet gladrusen en kveld på byen. Det føles som å være på topp. Man føler seg sexy, litt sånn risky. Alle samtaler glir lett, og det er lett å få seg venner.
Slik beskriver Thomas de maniske periodene han har hatt. Det er langt til motparten, den depressive polen. Plutselig er det umulig å fortsette med tempoet fra den maniske perioden, og vennene man har fått seg er vanskelig å beholde.
- Normalen er at jeg er mellom en av disse. Akkurat nå for eksempel, er jeg et sted i midten, forteller Thomas.
Dette er en av de mest utbredte misforståelsene, at bipolare alltid er deprimerte eller maniske.
Skam og ensomhet
For Thomas var det befriende å få diagnosen. Det forklarte episoder han hadde opplevd i oppveksten, og ga en rettesnor for hva det var lurt å gjøre videre. Samtidig var diagnosen mye å ta inn over seg.
- Da jeg først fikk diagnosen kjente jeg på skam og ensomhet. Plutselig kunne jeg ikke leve det livet jeg hadde tenkt jeg skulle leve.
Thomas kjente seg igjen i diagnosen, men måtte samtidig godta at han hadde en alvorlig psykisk lidelse. En psykisk lidelse et fåtall av nordmenn har.
- Ensomheten kom fra å ikke kunne forklare disse intense og påtrengende følelsene til de fleste andre. Andre forstår det ikke.
Å dele opplevelsene sine om både de depressive og de maniske periodene med andre mennesker førte oftest til blanke blikk. Forvirring og misforståelser skjedde hyppig, fordi de som ikke deler Thomas’ diagnose aldri har opplevd noe lignende.
Dårlig stemning på jobbintervju
Det stedet han har møtt mest stigma er likevel ikke i sosiale settinger. Jobbintervjuer har vært en stadig utfordring etter han fikk diagnosen.
- Hele stemningen i rommet daler, og de senker blikket.
På jobbintervju har han har fått spørsmål om han er voldelig, om han har noe på rullebladet og om han er veldig seksuell.
- Det blir litt komisk. Ikke alle bipolare er som Kanye West og Van Gogh.
Mangel på kunnskap
Thomas er ikke alene om å møte stigma i forbindelse med diagnosen. Bipolarforeningen, en frivillig medlemsorganisasjon for bipolare i Norge, forteller om medlemmer som møter et samfunn som mangler informasjon. Samtidig er det mye frykt for å bli forhåndsdømt av andre blant de med diagnosen.
- Det er mye stigma i samfunnet, men også en økende åpenhet. Flere av medlemmene våre er redde og tror de kommer til å møte stigma, men mange blir overrasket når de først velger å være åpne. Det kan være vanskelig å vite, og mange mangler informasjon, forteller Liv Aarberg, kommunikasjonsansvarlig i Bipolarforeningen.
Kan være en styrke
For Thomas har det å være bipolar også gitt mye. I periodene med mani blir Thomas veldig produktiv, leser mye, spiller banjo og gitar og maler. Han har til og med gitt ut en diktsamling.
- Selv om jeg fikk velge, ville jeg aldri vært foruten lidelsen. Uten vet jeg ikke hvem jeg skulle vært.
