En fersk undersøkelse gjennomført av ByMag viser at journalistikkstudenter har andre stemmevaner enn resten av befolkningen.
Undersøkelsen ble gjennomført av studenter ved følgende institusjoner: Høgskulen i Volda, Nord Universitet, OsloMet, Høyskolen Kristiania, NLA (Kristiansand), Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Respondentene hadde mulighet til å stemme på alle de etablerte partiene i norsk politikk, i tillegg til kategoriene “annet” og “vet ikke”
ByMag fikk hjelp av professorer, lektorer og forelesere til å distribuere undersøkelsen via deres kanaler. Totalt fikk undersøkelsen 121 respondenter.
ByMag
De største forskjellene fra nasjonale målinger finner vi hos partiene Sv, Høyre, og FrP.
SV er undersøkelsens store vinner. De går fra 9,2 prosent i nasjonale målinger til 28,3 prosent i ByMag sin undersøkelse. En økning på 19,1 prosentpoeng. Dette tilvsarer en tredobling i oppslutning.
Høyre går derimot tilbake 14,3 prosentpoeng. Nærmest en halvering. Fremskrittspartiet fikk 3,8 prosent av stemmene i undersøkelsen. 8,5 prosentpoeng dårligere enn i nasjonale målinger.
Under følger en oversikt som sammenligner resultatene fra ByMag sin undersøkelse med Faktisk.no sitt ferskeste partibarometer.
Sammenlignet med snittet for landet
Viktig med journalister fra forskjellige bakgrunner
FpU-leder Simen Velle peker på tydelige linjer i resultatene. Spesielt trekker han frem at venstresiden scorer høyere enn høyresiden sammenlignet med den generelle befolkningen. At SV har oppslutning på 28 prosent, mener Velle kan være problematisk.
- Journalister skal på lik linje som oss politikere helst gjenspeile hele befolkningen, sier han.
Velle trekker også frem at det ofte er media som belyser hva som rører seg i regjeringen og på Stortinget. Da mener han det er viktig med journalister fra forskjellige bakgrunner.
- Det er jo ofte media som tar det ansvaret og gir det innblikket. Da mener jeg det hadde vært sunnere hvis de som søkte seg til journalistutdanningen i større grad gjenspeiler det norske folk.
Samfunnsproblem
Likevel understreker Velle at han ikke har problemer med å stole på journalister eller mediehus med andre politiske standpunkter enn han selv. Han mener det er de som kommer med de gode spørsmålene. Her trekker han frem avisen han omtaler som «venstresidens dagsavis».
- En av de avisene jeg har størst respekt for i Norge er Klassekampen. Ikke fordi jeg er enig i det som står der, men fordi de er dønn ærlig på samfunnsoppdraget sitt, forklarer han.
Velle oppfatter at den ene siden av politikken har større representasjon blant journalister som et samfunnsproblem. Han frykter det er usunt for samfunnsdebatten om det blir en politisk enighet blant norske journalister.
- Ikke overrasket
Leder for Sosialistiske Studenter, Augusta Moen Opsahl, er ikke nevneverdig overrasket over resultatene og sier det er hyggelig med høy tillit hos journalistspirene. Hun trekker likevel frem flere resultater hun synes er interessante.
Høyre er nærmest halvert i forhold til nasjonale målinger, samtidig får Arbeiderpartiet nærmest like høy oppslutning.
- Det er høyere tillit til styringspartier hos journaliststudenter enn folk flest, påpeker hun.
Opsahl mener ikke den politiske skjevfordelingen i undersøkelsen er særlig problematisk. Hun trekker frem at det ikke er noe valgskred i favør noen av de politiske fløyene, selv om partiet hennes fikk 20 prosent høyere oppslutning enn ved landsdekkende undersøkelser.
Hun forteller at det er et velkjent fenomen med studenter godt plassert på venstresiden. Hun har også en beskjed til journalister som lar politiske overbevisninger legge føringer for arbeidet deres.
- Om man ikke klarer å være objektiv har man havnet i feil yrke, uavhengig av hva man stemmer, konstaterer hun.
- Viktig med ulike bakgrunner
Sølve Rydland, politisk redaktør i Bergensavisen, mener funnene er oppløftende. Han peker på at alle de etablerte partiene får oppslutning i undersøkelsen.
- Det er veldig viktig at de som skal være framtidens journalister kommer fra ulike bakgrunner og har ulike sympatier, mener han.
Samtidig sier Rydland at det er vanskelig å avkrefte stereotypien om venstrelente journalister med disse tallene. Han forteller at det fortsatt kan være hold i oppfatningen om at de som trekker mot journalistikken lener seg mer mot venstre enn befolkningen for øvrig.
Likevel mener han at trenden kan snu. Rydland tror Senterpartiet og Fremskrittspartiet ville stått svakere hos studentene for bare noen år siden.
- Jeg tror de som studerer journalistikk er opptatt av maktkritikk. Det er nok tradisjonelt noe man har vært mer opptatt av til venstre for Arbeiderpartiet enn ellers. Sånn som samfunnet er i dag pågår maktkritikken i en større del av dagens politiske landskap.
Selv om Rydland skulle ønske at journalistikkstudenter var så representative for befolkningen som mulig, har han ikke opplevd at politiske overbevisninger har kommet i veien for godt journalistisk arbeid. Han forteller at det har lite å si hvilke parti du stemmer på i redaksjonene han har jobbet i.
- Det er aldri snakk om hvilket parti en stemmer på egentlig. Når en er på jobb så er det journalistikken som er det viktige, avslutter Rydland.
