På VinoKilo sitt bruktmarked er det yrende liv. For å komme inn må en forhåndsbooke billetter. Disse ble revet raskt vekk. Hos VinoKilo prises klærne per kilo, ikke per plagg. Det tyske konseptet reiser Europa rundt på leting etter kunder og for å spre vintagekultur.
– Vi er glad i å handle brukt, men det er ofte ganske dyrt, forteller de to venninnene.
Rebecca Guttormsen og Marie Giske handler ofte brukte klær, men syns det er vanskeligere å betale i dyre dommer for brukte klær enn for nye.
– Jeg fant to kule dongerijakker, men de koster 1800 kroner. Om det var prisen nytt hadde jeg vurdert begge, men nå syns jeg det er alt for dyrt, forteller Giske.
Merverdiavgift i to omganger
Også Linnea Wilmot som er daglig leder i Vitti Vintage syns prisene er høye. Hun sier det må være så dyrt, når de må betale merverdiavgift for de brukte varene de selger.
– Jeg syns det er absurd at bruktbiler slipper annengangs merverdiavgift, men vi som selger brukte bukser må betale dobbel moms, forklarer en engasjert Wilmot.
Buksene som selges i Vitti Vintage var på et tidspunkt nye, og da ble det betalt merverdiavgift på dem for første gang. Når buksene igjen blir solgt i bruktbutikken må det betales merverdiavgift nok en gang. Det samme gjelder for alle brukte varer, med unntak av bruktbiler.
– Du kan i praksis kjøpe et bensinmonster av en bil brukt, og slippe avgiften. Når jeg selger bluser gjelder ikke samme regel. Butikken går i underskudd, det mener jeg blant annet er på grunn av dårlig lovverk, avslutter Wilmot.
Også gründer av Paulinas Vintage Boutique, Juliet Helset Balgobin, mener det er underlig at det ikke gjøres lettere for bruktbutikker å bidra til det grønne skiftet.
– Når det gjelder merverdiavgift på brukte klær må den bort, mener hun.
Urettferdig lovverk
Åsa Paaske Gulbrandsen er politisk rådgiver i Framtiden i våre hender og sier at lovverket viser en svikt i hvilke næringer som bygges opp av myndighetene.
– Jeg tror at å aktivt bygge en miljøvennlig og sirkulær klesbransje er litt for fersk tankegang. De er rett og slett ikke progressive nok, mener Paaske.
Hun viser til en rapport fra Circularity Gap Norway fra 2020 som sier at nærmere 2 prosent av materialene som vi forbruker hvert år blir ført tilbake til kretsløpet. Globalt er tallet nesten 9 prosent. Nederland kan skilte med hele 25 prosent.
Hindrer grønt skifte
Wilmot, fra Vitti Vintage, mener dagens merverdiavgift hindrer det grønne skiftet, og gjør det mindre attraktivt for forbrukere å handle brukt.
Det er de to shoppende vennene enig i.
Da de ble opplyst om reglene på merverdiavgift ble begge overrasket.
– Oj, det er litt rart. Vi bør ikke ha det sånn, folk bør ha lyst å kjøpe brukt fordi det lønner seg. Det bør være attraktivt også for de som ikke har råd til å være miljøbevisste å handle brukt, sier en forundret Guttormsen.
På spørsmål om dagens merverdiavgift svarer statssekretær Lars Vangen (SP):
– Det er ingen garanti for at kutt i merverdiavgiften fører til lavere priser for kundene. Vi mener derfor at kutt i merverdiavgiften ikke er et egnet tiltak for å få flere til å velge gjenbruksklær.
Det stiller Framtiden i våre hender seg kritisk til.
– Det kan hende det ikke er en direkte sammenheng mellom kutt i merverdiavgift og pris, men hvis det blir enklere for næringen vil tilbudet bli bedre. Det vil gagne både forbruker og miljøet.
– Paradokset er at kundene vil ha vintage, samtidig som bruktbutikker går i underskudd, avslutter Paaske Gulbrandsen.
Lavere moms - billigere klær
Patrick Beyer er daglig leder i VinoKilo og forteller at kiloprisen på klær er høyere i Norge enn for eksempel Tyskland.
– Her er momsen på bruktklær 25 prosent. I Tyskland er merverdiavgiften på 19 prosent, forteller han.
Det gjør at kiloprisen i Norge er på 750 kroner. I Tyskland er den på 680 kroner.
