For første gang skal Christine Kubon delta i et internasjonalt mesterskap. Talentet fra Bergen er tatt ut i den norske juniortroppen til VM. Akkurat nå er hun i den tyrkiske byen Antalya med faren sin Bjørn Kubon. Her skal hun konkurrere i øvelsene bom, skranke, hopp og frittstående mot verdens beste juniorer. Det hele går av stabelen mellom 29 . mars og 2. april.
Vokst opp i turnkassen
Pappa Bjørn har selv vært på juniorlandslaget i turning. Han forteller at datteren fra ung alder ble bitt av turnbasillen.
-Jeg tok med Christine på trening fra hun var 3-4 år gammel. Hun har egentlig vært i turnkassen hele livet, og har alltid hatt en enorm treningsiver, sier en stolt pappa.
Bjørn tror én av årsakene til at Christine er blitt så dyktig skyldes idrettskulturen i familien. Eldstebroren hennes Philip Andreas var forrige sommer med på junior-VM i stavsprang. Nå er han på friidrettslandslaget. Den mellomste, Kjell Augustin, prøver i disse dager å kvalifisere til European Youth Olympic Festival som går av stabelen senere i år. Han konkurrerer i samme gren som storebror.
-De vitser litt om hvem som skal få best plassering i hvert sitt VM, ler Bjørn.
Det krever sitt å bli best
Men å komme til VM krever mye. Christine forteller om hektiske dager. Pappa kjører henne på dagens første trening klokken syv. Etter det bærer turen videre til Norges Toppidrettsgymnas på Brann Stadion. Her får Christine unnagjort dagens pensum, før hun likeså greit kjører på med dagens andre økt.
-Dagene går litt i ett. Når jeg er ferdig for dagen spiser jeg egentlig bare og legger meg, forteller Christine.
Resultatet er 26 effektive treningstimer i uken. Bjørn påpeker at dette er mer enn Marit Bjørgen hadde i sine aktive dager. På Lindmo regnet langrennsstjernen seg frem til 22 treningstimer i uken. Christine forteller videre at turntrening ikke nødvendigvis er skånsomt. Det bøyes mye, og det er store belastninger på kroppen.
Det vet hun av egne erfaringer.
- Jeg gikk jo med vondt i ryggen i et år, til slutt klarte jeg ikke trene ordentlig, forteller hun.
Trodde sesongen hang i en tynn tråd
I november 2020 fikk Christine en nedslående beskjed. Det ble konstatert brudd i ryggen som hadde gjort vondt så lenge.
-Jeg gikk jo bortimot et halvt år uten trening etter det, forteller Christine.
Veien tilbake fra skade har ikke vært lett for henne. Det ene benet klarte hun bare løfte 20 grader. I turnens verden er ikke det mye å skryte av. Smertene hang i lenge, og Christine følte at de 6 månedene uten trening ikke hadde hjulpet. Bjørn forteller at han fortsatt var bekymret to år etter at bruddet var et faktum.
-Det har vært to tunge år for Christine. Vi trodde at sesongen i år hang i en tynn tråd. Det er utrolig at hun har kommet så langt som hun har gjort, forteller han.
Må legge om øvelsene
Og fortatt er ikke Christine 100 prosent. Grunnet skadeproblemene har hun måtte legge om deler av øvelsene sine. Det hun er aller flinkest til er tatt helt vekk. Dette er øvelser Bjørn beskriver som typisk bro. Øvelser der ryggen bøyes bakover.
Det trøblete benet spiller heller ikke på lag med henne helt enda.
-Det benet må jeg alltid bøye om jeg skal løfte det høyere opp. Så det gjør jo ofte at jeg får litt mer poengtrekk enn de andre for det jeg gjør, utdyper Christine.
Likevel var hun altså én av tre norske juniorer som kvalifiserte seg til VM. På spørsmål om hvorvidt hun reiser hjem med noen medalje svarer hun lattermildt:
-Jeg tror nok ikke jeg kommer til noen finale, de er ganske gode her nede.
