Boligkjøperne Alexs Torsvik og Rita Del Pino hadde ikke hørt om det foreslåtte direktivet da ByMag ble med dem på visning 23. mars. Det gjeldende direktivet hadde de heller ikke hørt om.
- Nei vi vet ikke så mye. Vi vet det skjer en del, men er ikke så kjent med direktivet, forteller Alexs.
Han sier at energimerking ikke er det viktigste for paret i boligjakten, de legger mest vekt på beliggenhet, størrelse, kvalitet og pris mest. Likevel understreker han at energikarakteren ikke er helt uten konsekvens.
- Vi vet jo at en dårlig karakter betyr høyere strømutgifter.
Alexs stiller seg noe kritisk til at myndighetene kan pålegge nordmenn å bygge om boligene sine.
- Om de bestemmer at vi må gjøre det, bør de enten gi oss kompensasjon, rabatter eller subsidier. Det er ikke gitt at alle familier har nok midler til å bygge om sine egne boliger, forklarer Alexs.
Han er likevel ikke fremmed for ideen om å oppgradere en fremtidig bolig. På spørsmål om hvorvidt det vil være aktuelt for paret å gå for en bedre karakter uten direktiver fra EU svarer han:
- Ja, absolutt. Vi vil ikke fyre for kråkene.
- Veldig fascinerende
Andreas Olsen i eiendomsmeglerfirmaet Nordvik Bolig tar pulsen på boligmarkedet i Bergen. Han sier han ikke opplever noe særlig interesse rundt energimerking av boliger fra sine kunder.
- Hvis jeg holder 30 visninger så kommer det kanskje én eller to som spør om det, forteller han.
De få kundene som spør om energimerking har ikke klima i fokus, men strømpriser. Olsen trekker også frem at energiklassifiseringene ikke alltid er presise.
Enova har nemlig to forskjellige attester: En enkel, og en utfyllende. Olsen mener den utfyllende er for komplisert for folk flest å bruke. Dette leder til at flere av hans kunder får for dårlig karakter.
- Selgerne mine kan sitte med totalrenoverte hus, men siden de er fra 1960 får de G eller F.
Han sier at ingen kunder har nevnt det foreslåtte direktivet for han enda, men han tror energimerking vil få mer interesse fremover. Selv hvis direktivet ikke skulle gå gjennom.
- At folk ikke er mer opptatt av det er veldig fascinerende.
- Aldri skjedd noe lignende
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, forteller ByMag at den foreslåtte revideringen er unik i norsk forstand. Han kan ikke peke på noen spesifikke eksempler hvor norske huseiere har blitt tvunget til å bygge om allerede ferdigstilte boliger.
- Det har aldri skjedd noe lignende, som jeg vet om.
Han forteller videre at Eiendom Norge ikke har et prisanslag for hva det foreslåtte direktivet kan koste norske boligeiere. Lauridsen forklarer at nesten-nullutslipskravet EU fastsatte i 2010 ikke har funnet veien til norske tekniske forskrifter.
Tross høye energipriser i Sør-Norge kan ikke Eiendom Norge se at energimerking har hatt noen særlig prispåvirkning på norske boliger. Lauridsen tror derimot at dette kan endre seg fremover.
- Men, og dette vil jeg presisere, jeg tror vi vil få det i tiltakende grad.
Det er ifølge Lauridsen nemlig mulig å prise inn klimamerking i boliger. Det gjøres allerede i næringseiendommer.
- Det er fordi man har profesjonelle aktører som regner på dette, avslutter han.
Positive til tiltaket
Byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen, Ingrid Neergaard, har ikke oversikt over hvor mange av boligene i byen som er energimerket.
Tall fra Enova viser at av de småhusene og leilighetene som er energimerket i Bergen, er rundt 49 prosent av dem merket G eller F. Neergaard forteller at de senere i år skal gjøre tiltak for nettopp dette.
- Vi har bevilget 14,5 millioner til varmepumper til byens innbyggere.
Neergaard vet ikke hva det koster å oppgradere en bolig fra G til D. Hun kjenner ikke til noe prisanslag. Byrådet har heller ikke tatt stilling til hvem som skal ta regningen om revideringen blir vedtatt.
- Det er mange som må gjøre mye. Jeg vil ikke peke på hvem som får regningen.
Nergaard er likevel klar på at dette er en viktig del av klimakampen, og ønsker direktivet velkommen til Bergen.
- Vi er veldig positive til dette tiltaket. EU går foran i klimakampen.
Byråden presiserer at hun ikke har tatt stilling til alle spørsmål fordi det vil komme veiledere og retningslinjer fra statlige myndigheter vedrørende hvordan det reviderte direktivet vil gjennomføres i norsk rett.
