En høstkveld i 2017, i en enebolig i en av Bergens nabokommuner, ble “Elise” voldtatt av sin stefar, forteller hun Bymag. Hun sier at den kvelden var stefaren alene hjemme med “Elise” og hennes bror, da han kom inn på soverommet hennes og voldtok henne.
“Elise” var bare 13 år gammel og han var i midten av tredveårene.
– I etterkant av voldtekten kjente jeg på skam og en redsel for å si ifra. Jeg satt også på følelsen av at, kan jeg egentlig stole på noen?
I tillegg til voldtekten “Elise” forteller å ha blitt utsatt for av stefaren, forteller hun om en fortid med vold og overgrep tidligere i barndommen. Dette har preget livet hennes sterkt, noe som har resultert i diagnosene kompleks PTSD og dissosiativ personlighetsforstyrrelse.
– Etter min stefar voldtok meg, slet jeg lenge med å kunne stole på både menn og gutter generelt, fordi jeg hadde opplevd et skikkelig tillitsbrudd.
Hvem fortalte du om voldtekten til?
“Elise” fortalte om voldtekten til sin mor, men opplevde å ikke bli trodd. Hun forteller at hun ikke var en enkel 13-åring. “Elise” stakk av hjemmefra, og hadde allerede begynt å drikke alkohol.
– Jeg var ute med gutter som helst skulle være minst 5 år eldre enn meg. Mamma visste ikke hva hun skulle tro. I tillegg ble stefaren min rasende og benektet voldtekten.
Skaffe egne bevis
“Elise” og hennes mor avtalte at de skulle prøve å skaffe bevis hvis det skulle skje igjen. Noen dager senere forteller “Elise” at det skjedde igjen. Heller ikke denne gangen klarte hun å skaffe bevisene de trengte.
Noen uker senere fortalte “Elise” om voldtekten til en venninne, som tok det videre til skolen de gikk på. Samme dag ble “Elise” satt i beredskapshjem av barnevernet.
Barnevernet anmeldte saken til politiet og den kom videre til tingretten. Der nektet stefaren straffskyld. Likevel ble han dømt for § 299 bokstav a. for seksuell omgang med barn under 14 år.
– Under rettssaken var jeg nervøs for utfallet. Jeg håpet at de skulle tro på meg, samtidig som jeg visste at det ikke fantes bevis. Håpet var ikke stort, men da han ble dømt var jeg glad for at de trodde på meg.
Få domfellelser
Selv om stefaren til “Elise” ble dømt, er det dessverre slik at mange voldtektsmenn ikke blir det.
Årsrapporten til Vest politidistrikt viser at de i 2022 fikk 329 anmeldelser som gjaldt seksuelle overgrep mot barn under 16 år, og 201 anmeldelser om voldtekt av personer over 16 år.
Ut fra disse tallene har Bymag gjort sannsynlighetsberegninger basert på rapporten til NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) om hvor mange anmeldte saker som etterforskes, kommer til retten og hvor mange saker som ender i dom.
Det er viktig å presisere at NKVTS sine tall inkluderer voldtekt av voksne.
(Faktabokser øverst til høyre)
Mangel på bevis
NKVTS-rapporten viser at det er relativt få anmeldte voldtektssaker som blir etterforsket av politiet og kommer videre til retten. Det er dermed også få voldtektssaker som ender i en domfellelse.
Professor og forsker på seksuelle overgrep, May-Len Skilbrei, forteller at om en sak først kommer til retten, er det ikke vanskeligere å få en voldtektsmann dømt enn andre forbrytelser.
– Likevel er det vanskelig å komme til det punktet der det blir tatt ut en tiltale, fordi det ofte mangler bevis, forteller hun.
Dette skyldes at det er svært vanskelig å bevise om noe var en voldtekt eller ikke.
Det skal bevises utover enhver rimelig tvil og derfor vil påtalemyndigheten være sikre på at det er grunnlag for en domfellelse dersom de skal ta ut en tiltale, forteller professor og leder for Ph.D programmet ved det juridiske fakultet på UIB, Jørn Jacobsen.
Frikjennelsen
Til “Elises” skuffelse, anket stefar dommen og endte opp med å bli frikjent i lagmannsretten.
– Da han ble frikjent ble jeg sint. Jeg følte at ingen trodde på meg og at jeg like gjerne kunne droppe hele saken.
I dag har “Elise” ingen kontakt med sin stefar, men hun lever fortsatt med skammen og har problemer med å stole på mennesker og rettssystemet.
“Elise” mener at forebyggende arbeid i tidlig alder er viktig for å minimere voldtekt.
– I barnehagen lærte jeg at det ikke er lov å slå eller bite, men jeg lærte aldri at jeg kan bestemme over min egen kropp, sier “Elise”.
Forebyggende arbeid
Bistandsadvokatene Kristine Aarre Hånes og Linda Sørfonn Moe forteller at RettAdvokat har startet en holdningskampanje der de besøker videregående skoler i Bergen og informerer om voldtekt.
– Vi opplever at det er svært mange unge som blir overrasket over hva som anses som voldtekt og hvor alvorlige konsekvensene er både for gjerningspersonen og den fornærmede, sier advokat Moe.
De mener at å bevisstgjøre unge kan bidra til å forebygge voldtekt. Både ved å informere ungdom om hva som er ulovlig og hvor grensen går, og ved å informere om hvilke tilbud og rettigheter utsatte har.
Blant annet har alle utsatte rett til gratis bistandsadvokat uavhengig om de velger å anmelde eller ikke.
Advokat Moe vil oppfordre de utsatte til å oppsøke voldtektsmottaket for å sikre bevis så tidlig som mulig. Likevel ser hun at det kan være vanskelig fordi unge mennesker som blir utsatt for voldtekt ofte kan oppleve skam.
– De kan være usikre på om det er deres egen skyld hvis de har vært med på sex i starten. Derfor er vi opptatt av å informere om at det likevel kan være voldtekt, selv om det var frivillig i starten.
Trenger håndfaste bevis
Bistandsadvokatene Hånes og Moe forklarer at beviskravene for at noen blir dømt for voldtekt i utgangspunktet er høye. Ifølge dagens voldtektsbestemmelse må det bevises at gjerningspersonen med viten og vilje har brukt vold eller trusler for å oppnå sex, eller at fornærmede ikke har vært i stand til å motsette seg handlingen.
De sier at det finnes andre straffebud enn voldtektsbestemmelsen § 291, som likevel gjør det mulig å domfelle personer for seksuelle overgrep. Det er kritikkverdig at disse bestemmelsene ikke tas i bruk i flere saker.
Andre straffebud som kan være aktuelle om uønsket sex:
– Det er selvsagt lettere å få gjerningspersonene dømt etter disse bestemmelsene, men vi opplever dessverre at de i altfor liten grad blir vurdert i voldtektssaker, sier advokat Hånes.
De mener at det er tre tiltak som må til for å få ned antall voldtekter og øke antall domfellelser:
-
Få en samtykkelov inn i voldtektsbestemmelsen.
-
Opplysnings- og forebyggende arbeid overfor mindreårige om seksuelle overgrep.
-
Mer ressurser til politiet for etterforskning av seksuelle overgrep.
Voldtektsmottakets tilbud
På voldtektsmottaket i Bergen kan alle over 15 år få hjelp etter å ha opplevd et overgrep.
Avdelingssykepleier Birthe Rasmussen ved voldtektsmottaket i Bergen forteller at de har opplevd en økning i antall pasienter de siste årene. Da den siste rapporten fra NKVTS kom ut i 2014, hadde de 156 pasienter. I 2022 hadde de sitt høyeste antall pasienter på 236 personer. Det er en økning på 51 prosent.
– Etter Skam-serien og Metoo-bevegelsen kom, så vi en gradvis økning i antall som oppsøkte hjelp, forteller overlege på voldtektsmottaket Anja Heimen.
Voldtektsmottaket tror mer åpenhet har ført til at flere tør å oppsøke hjelp. Likevel mistenker de at det fortsatt er store mørketall.
Hvilket tilbud har dere til de som oppsøker dere?
Medisinskfaglig ansvarlig overlege ved voldtektsmottaket, Eivind Damsgaard, forteller at tilbudet deres er tredelt. De har en rettsmedisinsk del for å hente inn bevis, en medisinsk del for å behandle skader og en psykososial del med tilbud om psykologisk behandling.
– Det er viktig å påpeke at alle delene av tilbudet er frivillig og at det aldri er for seint å komme hit, legger overlege Heimen til.
Likevel er det viktig at man kommer raskest mulig med tanke på smitte, graviditet og DNA-sikring. Om man kan komme direkte fra hendelsen er det best. Voldtektsmottaket vil helst at man ikke har skiftet, dusjet, spist eller gått på do.
Politiets ressurser og prioriteringer
Etter å ha samlet inn bevis er det politiets oppgave å etterforske saken dersom man velger å anmelde. Men som nevnt tidligere er det ikke alle saker som blir etterforsket.
Gjør politiet en god nok jobb?
– Det vi vet er at voldtekt og seksuelle overgrep er et krevende felt å jobbe med. Selv om det har vært satsinger på det, så er politiet og påtalemyndighetene i en krevende ressurssituasjon som krever prioritering, forteller professor ved det juridiske fakultet, Jacobsen.
Han påpeker at det først og fremst er et politisk ansvar å sørge for at politiet og påtalemyndighetene har ressurser til å følge opp saker.
Professor og forsker Skilbrei jobber med forskningsprosjektet Evidently Rape. De undersøker hvordan bevismateriale reiser fra voldtektsmottaket via politiet og inn i domstolene.
Hun nevner at det tidligere har vært kritikk fra Riksrevisjonen og riksadvokaten om at det er for lang liggetid på voldtektssakene før politiet etterforsker dem.
– Dette fører til at det er en del bevis som blir forringet. Digitale bevis kan forsvinne. Vitneforklaringer kan bli mindre troverdige og detaljerte. I tillegg kan fysiske bevis bli svekket ved at man ikke får hentet inn bevis fra involverte personer og åstedet, forteller Skilbrei.
Hun viser til Sverige der de tidligere hadde et stort problem, der liggetiden ofte var på to år. Derfor har de hatt prosjekter for å sikre at politiet prioriterer å korte ned liggetiden.
– I Norge har riksadvokaten gitt instrukser om å korte ned på liggetiden. Så det gjøres mye for å forbedre etterforskningen.
Bymag har tatt kontakt med stefar og han ønsker ikke å kommentere saken. Vi har også lest rettsdokumentene fra begge rettssakene.
Bymag har kontaktet Vest politidistrikt med spørsmål om politiet har nok ressurser. Vi har ikke lykkes i å få svar.
