– Det blir litt spekulativt, men vi ser at plakatene vi henger opp utenfor domkirken blir revet ned. Når andre plakater får henge, kan man jo lure litt.
Det forteller Beate Iren Lerdahl. Hun er prest i Bergen domkirke menighet, sammen med blant andre May Bente Matre. Sammen startet de opp med månedlige yogagudstjenester i domkirken i januar i fjor.
Det gikk ikke upåaktet hen.
Uforventede mengder hets
– At vi skulle få så mye hets på meldinger og mail hadde jeg ikke trodd. Vi sto til de grader i det, og jeg skrev både kronikker og deltok på podcaster i kjølvannet av lanseringen, forteller Matre.
De to prestene oppfatter at responsen er todelt. De som har benyttet seg av tilbudet, har utelukkende kommet med positive tilbakemeldinger.
– Kritikken kommer fra folk som aldri har vært med og ikke har noen egne erfaringer med hva det faktisk er. Enkelte har nesten hatt et behov for å demonisere det, synes jeg, sier Lerdahl.
De tror kritikken bunner i frykten for andre måter å være i kirkerommet og uttrykke sin spiritualitet og tro på.
– Dessuten tror jeg mange har en tanke om at yoga tradisjonelt har tilhørt en annen religion, og at de ikke kjenner til den måten yoga praktiseres på i Vesten i dag, tilføyer Matre.
Indisk gymnastikk
Knut Axel Jacobsen er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Han peker på at det er mange yogaer, og at en del av yogaene som dominerer i Vesten like godt kunne blitt kalt indisk gymnastikk.
– Indere med bakgrunn i sport og idrett var med på å utvikle gymnastikktradisjoner typisk for noen former for moderne yoga, hvor den i økende grad har blitt knyttet til idéene om en sunn kropp, individualisme og tanken om at stresshåndtering er en nødvendighet, sier han.
Han mener det er positivt at elementer fra flere religioner blandes, og at slike sammenblandinger bygger ned grensene mellom religioner og kan lede til økt toleranse og samhold.
– Færre og færre velger å gå i kirken. Det kan tenkes at denne formen for kristen yogamisjon er et forsøk på å trekke flere grupper til kirken. Noen indere og hinduer vil kanskje føle at dette er en kulturell overtakelse av noe, hvis man ikke tar med det religiøse innholdet, utdyper han.
Han tilføyer at for dem er det viktig at den indiske åndelige og religiøse bakgrunnen for tradisjonell yoga respekteres.
– Gir deltakerne ny tilhørighet
Lerdahl og Matre bekrefter at tilbudet har appellert til mennesker som ellers kanskje ikke ville gått i kirken.
– Enkelte deltakere har fortalt at de ikke har vært i kirka på 30 år, men at dette tilbudet har bidratt til at de kan komme tilbake og føle på en tilhørighet igjen, sier Lerdahl.
Da de første yogagudstjenestene ble avholdt i fjor, møtte om lag 40-45 deltakere opp. Siden har det gått litt nedover, men fremdeles utgjør en gruppe på 20-25 personer et fast klientell én mandag hver måned.
– Vi ser en overvekt av kvinner blant deltakerne, men aldersmessig er det god spredning, forteller Matre.
Gode tilbakemeldinger
Planen er i første omgang å opprettholde tilbudet frem mot sommeren. Planleggingen foregår semestervis. De to prestene synes det er givende å holde på, og opplever at deltakerne setter pris på initiativet.
– Senest i går fikk jeg melding fra en kvinnelig deltaker som skrev at yogagudstjenestene har betydd mye for hennes liv og tro, og at hun håper vi vil fortsette, smiler Matre.
