– Det er storveis her. Vi har TV på alle rommene og maskiner som durer ute i gangene, sier Anna.
Hun mimrer tilbake til da hennes egen bestemor var på «gamlaheim». Der var det ikke innlagt vann på alle rommene en gang.
– Det har forandret seg til det bedre.
Anna kan nå følge med på favorittprogrammene «Debatten» og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» på sitt helt eget rom. Dette har ikke alltid vært en selvfølge for sykehjemsbeboere.
Fokus på hjemmefølelsen
– Dette sykehjemmet har vi ventet lenge på. Før var det mange som måtte dele rom, det trenger de ikke nå.
Det sier Oxana Ezau (51), overlege ved Åsaheimen. Hun forteller at de har hatt fokus på å tilby et sted hvor beboere føler seg godt ivaretatt og hjemme.
– Mange av beboerne våre har dårlig korttidshukommelse, men husker godt ting som skjedde for 30-40 år siden. Så vi har for eksempel valgt å sette inn litt eldre møbler som de kan kjenne igjen fra sin tid.
Videre forteller hun at de tilbyr alt fra musikkterapeut, ergoterapeut og fysioterapeut for beboerne - noe som skal gjøre oppholdet så behagelig som mulig.
– Målet vårt er å få pasienter inn i et vanlig liv, samtidig som de får behandling, sier Ezau.
Utfordring med helsepersonell
Helsebyråd Ruth Grung bekrefter at de har lagt stor vekt på å tilrettelegge for beboernes trivsel, blant annet med kunst og musikktilbud.
– Det er her de skal avslutte livet sitt, sier Grung.
Under åpningsseremonien forteller hun at det i fremtiden vil være viktig for helsevesenet å vektlegge utbyggingen av nye sykehjem. Med moderne lokaler slik som på Åsaheimen, håper de å tiltrekke og bevare fagpersonell.
– Vi trenger et større fagmiljø, og da er det viktig med gode sykehjem, sier Grung under åpningsseremonien.
Videre håper hun å kunne tilby flere praksisplasser og bedre veiledning - både for å tiltrekke flere unge til helsevesenet, men også tilrettelegge for eldre som vil skifte karriereretning.
Unik velferdsteknologi
Åsaheimen er utstyrt med helt ny velferdsteknologi. Dette innebærer sensorer som har blitt installert i hvert rom, som igjen skal hjelpe ansatte ved sykehjemmet å følge opp de innlagte fortløpende.
– 90 prosent av innlagte på sykehjem lider av demens. Da er det viktig med teknologi som kan avlaste de ansatte og føre til minst mulig forvirring for beboerne, forklarer Grung.
Nå håper hun på investeringstilskudd fra staten i juni, slik at de kan realisere prosjektet på Midtbygda - sykehjemmet ved siden av Åsaheimen.
Inntil videre fungerer Åsaheimen som behandlingssenter for 80 beboere med korttidsplasser og 20 yngre beboere i bokollektiv. Med en eventuell realisering av Midtbygda vil langtidsbeboere få plass på Åsaheimen.
