Stor økning i gress- og lyngbranner i mars: – Det står og venter som en brannbombe

Publisert:6. april 2022Oppdatert:6. april 2022, 15:14
PÅ VEI UT: John Magnus Birkeland blir kalt ut på oppdrag under intervjuet.

I mars måned har Vestlandet opplevd 38 branner i inn- og utmark. Det er en økning på 35 tilfeller fra året før, ifølge statistikk fra Bergen brannvesen. Nå jobber brannvesenet med forebyggende tiltak.

– Det var omtrent som å kjøre gjennom en krigssone der ute. Det lå jo røyk over hele Sotra, forteller innsatsleder John Magnus Birkeland i Bergen brannvesen.

Birkeland var på Sotra under den store lyngbrannen sommeren 2021, hvor omtrent 500 innbyggere måtte evakuere. Han har gress- og lyngbrann som sitt fagområde. 


John Magnus Birkeland. Foto: Zoé Norden

Birkeland forventer at gress- og lyngbrann vil være et økende problem i årene fremover.

– I forhold til de klimarapportene som kommer nå så trenger man ikke være rakettforsker for å se at det vil slå til oftere, forteller Birkeland.

I følge «» fra norsk klimaservicesenter, forventes det en økning i tørkeperioder på Vestlandet.

Statistikk fra Bergen brannvesen over brann i inn- og utmark på Vestlandet i mars viser at 2018 og 2022 skiller seg ut, fra de syv siste årene. I mars disse årene forekom det henholdsvis 39 og 38 tilfeller av brann i naturen på Vestlandet.

De andre årene varierte tilfellene mellom null og åtte.

Mangel på beitedyr skaper brannfare

Siri Vatsø Haugum har skrevet doktorgrad på kystlynghei og skjøtsel ved bruk av brann, og jobber nå som forsker på Lyngheisenteret på Lygra. Hun forteller at endringer i landbruksvaner er en av årsakene til den økte mengden ukontrollerte gress- og lyngbranner.

– En av faktorene som gjør at kystområdene på Vestlandet er så utsatt for lyngbrann er at


Siri Vatsø Haugum, forsker ved Lyngheisenteret. Foto: Victor Meisfjord.

kystlyngheien som tidligere ble beitet på av villsau, nå får vokse uforstyrret, sier Haugum.

Haugum forteller at utviklingen fra å ha beitedyr i lyngheien, til at bøndene selv dyrket mat til dyrene, skjøt fart på 50-tallet.

– Da dyrene ikke lenger beitet i lyngheien, sluttet også bøndene å brenne ned lyngen for å legge til rette for ny og mer næringsrik tilvekst. Denne mangelen på beitedyr og bråtebranner, har ført til gjengroing av lyng, forteller Haugum.

Hun sier også at de aller fleste brannene er forårsaket av mennesker. 

– Enten det er en sigarettsneip, en gnist som kommer fra en høyspentmast, eller spesielt en grunneier eller bonde som mister kontroll over en bråtebrann.

Klimaendringene har innvirkning

Haugum forteller at også klimaendringene bidrar til å øke lyngbrannfaren. På et ellers fuktig Vestland har klimaendringene ført til mer nedbør. I tillegg kommer denne nedbøren mer periodevis. Det har resultert i at vi får flere sammenhengende tørre perioder. I disse lange tørre periodene risikerer man at den eldre lyngen visner, og blir mer tennbar.

– Så lenge lyngheia er holdt i god hevd kan man plage den ganske mye. Vi tok vekk 90 prosent av nedbøren og det gikk greit. Når den står i en sånn gjengroingsfase derimot, skal det veldig lite til før den gir opp, forklarer Haugum.

Dette i kombinasjon med den endrede landbrukspraksisen, gjør kystlyngheien på Vestlandet brannutsatt.

– Da står det og venter som en brannbombe, sier Haugum. 


I GARASJEN: Birkeland viser frem slukkingsutstyret. Foto: Zoe Nordén.

Ny praksis

Haugum forteller at bråtebrann fungerer godt som forebyggende tiltak.

– Det er tiltaket: å skjøtte dette landskapet. Det er brannforebyggende.

Hun sier at det å brenne tørkeskadet lynghei om vinteren fungerer slik det har gjort i alle år.

– Det er løsningen hvis det først har gått galt – å være villbrannen på forskudd. Da står det bare og venter på sånn typisk tørt sommervær, som vi så på Sotra i fjor sommer, forteller Haugum.

– Mens hvis du går inn og brenner av den biomassen kontrollert, så er det ikke noe brensel som står og venter på sommeren, legger hun til.

Birkeland i brannvesenet bekrefter at dette er tiltak som fungerer.

– Bergen brannvesen er i oppstartsfasen for et samarbeid med skogselskaper og grunneiere, når det kommer til slike forebyggende tiltak, forteller han.