Premiere på teaterstykke om Telavåg: - Man må lære av historien

Publisert:7. april 2022Oppdatert:19. april 2022, 02:30
Eilif Utne Riisøen var bare 5 år gammel når Telavåg-tragedien skjedde, men han husker det fortsatt

I dag er det premiere på teaterstykket Telavåg. Samtidig invaderes ukrainske byer av russiske styrker. Eilif Utne Riisøen var bare et barn da Telavåg-tragedien fant sted, men husker det som om det var i går.

For 82 år siden stod 3 år gamle Eilif Utne Riisøen og så på tyskerne seile inn mot land i Bergen. Nå som gammel mann ser han historien gjenta seg i Ukraina, slik det ble sagt den aldri skulle. 

–Vi bodde ute på Nordnes og hadde utsikt ned mot Nøstekaien. Jeg husker vi stod og så på at tyskerne kom i land der. Jeg husker til og med hva jeg gikk med.  Jeg stod i det vi kalte “liv”, en sånn shorts med stropper du kunne feste i strømpene. Jeg var ikke redd, jeg tror jeg var for liten, og mor holdt meg i hånden, forteller Riisøen.

 


Eilif Utne Riisøen som barn sammen med hans søster Tordis Riisøen.

To år etter at Riisøen stod og så på tyskerne ankomme Bergen jevnes Telavåg med jorden. 

– Jeg var jo ikke mer enn 5- 6 år men jeg husker at alle snakket om det, selv om det ble forsøkt dysset ned

 

 

 

 

Riisøen husker godt hendelsen, men kanskje spesielt hva som fulgte. Hvordan det påvirket samfunnet og menneskene i det. Derfor synes han det nå er bra det lages stykke om tragedien.

–Jeg har alltid ment at denne ekstremt viktige delen av norsk og europeisk historie ofte blir oversett. Noe som er dumt. Spesielt når jeg ser på tv´en hva som skjer i Ukraina nå, tenker jeg med engang på Telavåg. Hvordan kan vi fortsatt la sånne ting skje 80 år senere?

Telavåg må fortsatt snakkes om

Jenny Heggvik, leder på nordsjøfartmuseet, forteller at teaterstykket fortsatt er svært relevant og viktig i dag. Nordsjøfartmuseet ligger på Telavåg og har egen utstilling om tragedien. 


Jenny Heggvik på Nordsjøfartsmuseet foran Telavåg.

–Det er jo veldig relevant til enhver tid å lære om det som skjedde, selv om det er så lenge som 80 år siden. Dessverre har ikke verdenssamfunnet lært noen ting, og sånne ting skjer på nytt og på nytt. 

Heggvik trekker paralleller mellom Telavåg-tragedien og det som skjer i Ukraina nå. 

–Det er bare å se på de veldig aktuelle krigshandlingene som skjer litt lengre ned i Europa. Man kan kjenne igjen mekanismene som Putin bruker. Det minner skummelt mye om nazi-Tyskland. En kollektiv avstraffing av sivile, og et helt samfunn, 

Heggvik påpeker også at det er svært lite fokus på Telavåg i skolen og at teaterstykket kan øke bevissthet rundt tragedien. 

–I skolebøkene er det kanskje et lite usselt kapittel om det er noe i det hele tatt. Vi synes at dette er en veldig viktig historie å formidle med tanke på hva som faktisk skjedde her. Jeg tror også teater er en god måte å appellere til dem som har litt høy terskel for å dra på museum, men fortsatt vil lære om historien, sier Heggvik

Regissør Stig Amdam ville ikke kommentere parallellene mellom Ukraina og Telavåg

–Altså, jeg vil ikke bruke en pågående krig for å reklamere for det teaterstykket. 

Han sier likevel at stykket fortsatt er svært relevant i dag. 

–Det er en fortelling om hva folk faktisk har ofret. For frihet og demokratiet. 

Telavåg-folkets mor

Eilif Riisøen sin mor, Alfhild Utne Riisøen, var Røde kors-søster og med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Det var nettopp Røde Kors som fikk ansvar for å ta vare på kvinner og barn som ble flyttet fra Telavåg og inn til Bergen sentrum. 

–Vi hadde telefon fordi far var prest. En dag fikk vi en oppringing antagelig fra de tyske øverstkommanderende her i byen om at Telavåg folket skulle flyttes til Bergen og at det var røde kors sin oppgave å ta vare på dem. 

Alfhild fikk beskjed om at Telavåg folket skulle flyttes til Storetveit skole og at røde kors måtte begynne å organisere. De ringte rundt til alle sykehusene, fengslene, og hotellene i nærområdet for å få tak i senger og annet utstyr fordi det fantes ikke noe sånt på skolen forteller Riisøen.

–Mor og Røde Kors fikk beskjed om at det kom to skøyter inn til Festningskaien med folk fra Telavåg og at de måtte ta dem imot. Men når de kom ned der nektet tyskerne mor å komme om bord. Men hun var en tøff dame, og hun ga seg ikke. Til slutt så gikk det. Fordi tyskerne respekterte de alminnelige, vernepliktige og de respekterte Røde Kors. 

Riisøen forteller også stolt at Alfhild i ettertid har blitt kalt «Telavåg-folkets mor» etter hennes innsats for å ivareta deres trygghet og rettigheter.

Heggvik forteller også at Røde Kors var svært viktig for folket i Telavåg

- De tok imot og tok vare på to hundre og sekstiåtte kvinner, barn og eldre. Uten røde kors hadde ikke Telavåg-folket blitt tatt sånn vare på og de hadde kanskje møtt samme skjebne som det mennene gjorde. 


Alfhild Riisøen og hennes to barn etter krigen.

Teaterstykket skal vises på Gestapohuset fra 7. April fram til 28. April. 

Eilif Utne Riisøen er morfaren til en av journalistene, Alvilde Flaa, i saken. Derfor er intervjuet med han gjort av Anniken Birkhaug.