Performance art er en kunstform som er vanskelig å definere, men Jan-Egil Finne forklarer performance som tidsavgrenset øyeblikkskunst. Han er en av kunstnerne som deltok på festivalen.
– Ting skjer i øyeblikket og så forsvinner det, det eksisterer ikke lenger. De som er der i øyeblikket er de eneste som får oppleve kunsten.
PAB Open
Under helgens performance-festival ble Hotel Villa Terminus fylt med 47 kunstnere fra hele verden. Publikum kunne gå fra rom til rom og oppleve alt fra lyd-performance til interaktiv performance. Øquist forteller hvor viktig hun synes en slik festival er akkurat nå.
– Performance og kunst er så viktig akkurat nå, fordi man får oppleve noe annet i hverdagen. Bare det å være til stede i rommet sammen, se, oppleve og å høre – det gir noe mer. Jeg tror nok at behovet for det fysiske møtet nå er enda sterkere enn det var før korona.
Mette og Nicola er to av publikummerne som var til stede under festivalen denne helgen. Mette forteller at hun også synes at det å kunne oppleve performance live etter korona er enda viktigere.
– Det å føle og lukte folk – alle lengter etter å stå nærme hverandre!
Digital performance
Performance art er avhengig av møtet mellom kunstner og publikum. Likevel har flere kunstnere gjennomført kunsten digitalt under korona.
Finne forteller at han blant annet har gjennomført det digitalt med en annen kunstner, der han selv var i Norge, mens den andre kunstneren var i Sveits.
– Møtet mellom publikum og kunstner blir et slags ikke-møte, digitalt. Jeg erfarer ikke publikum, det blir en slags forestilt enhet. Den energien og situasjonen som oppstår når det er publikum i rommet er noe helt annet.
Forholdet mellom kunstner og publikum
Finne mener at møtet mellom kunstner og publikum har endret seg under korona, og at noe av det fortsatt henger igjen.
– Jeg har lagt merke til at det sosiale rommet har blitt mer anstrengt på grunn av restriksjonene og distanseringen. Det å ha gjort en performance i byrommet har vært vanskeligere, som om det ikke er den samme åpenheten i relasjonen, fordi man er mer forknytt.
Øquist har derimot hatt en annen erfaring.
– Da jeg gjorde performance ute i byrommet under korona var det spesielt stort behov for dette møtet mellom kunstner og publikum. Jeg følte at det vi drev med var veldig meningsfylt.
Også Mette deler dette synet
– Jeg lengtet etter live performance!
