I rapporten kommer det frem at 89 prosent av studentene i Bergen må leie bolig på det private markedet. Her koster et rom i bofelleskap i snitt 5 389 kr, mens for en egen hybel må man ut med 6 980kr.

– Husleien er urovekkende dyr, sier leder i NSO, Tuva Todnem Lund.

Fikk sjokk

Samfunnsøkonomistudenten Sigurd Østmo fikk sjokk over hvor lite han satt igjen med hver måned da han flyttet i kollektiv i høst. Studenten betaler 5 350 kr for et rom på ti kvm. i Nygårdsgaten.

– Frem til nå har jeg måttet spe på med sparepenger for å få endene til å møtes, forteller Østmo.

Sparepengene tjente Østmo ved å jobbe et år etter videregående. De skulle på sikt brukes som egenkapital for boligkjøp.

– Har ikke råd til basisutgifter

– Ifølge Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) sitt referansebudsjett har ikke studenter i Bergen råd til basisutgifter engang, forteller student-leder Tuva Todnem Lund.

Studenten Østmo kjenner seg igjen. Han sitter igjen med ca. 5 100 kr i studiestøtte etter at leien er betalt. Det er ganske gjennomsnittlig for studentene som velger å bo i kollektiv.

– 5 100 kr holder ikke til mat, kollektivtransport, pensumbøker, hygieneartikler og et legebesøk, understreker studenten.

Problematisk for samfunnsutviklingen

– De høye leieprisene er svært problematiske for samfunnsutviklingen, sier Lund.

Hun peker på to grunner til bekymring.

Den første handler om hvem som får mulighet til å studere i fremtiden.

– Vi ser at mange studenter er avhengig av økonomisk hjelp hjemmefra for å betale leien. Plutselig er det foreldrene dine sitt inntektsnivå som bestemmer om du får studere eller ikke, forteller hun.

Den andre handler om hva slags hverdag studentene får.

– Det blir mindre tid til frivilligheten, og lite penger igjen til fritidsinteresser og sosiale aktiviteter, sier Lund.

Hva er løsningen?

Til høsten må studenten Østmo finne seg en deltidsjobb.

– Jeg trenger forutsigbarhet i hverdagen og muligheten til å leve ordentlig. Ekstra inntekt er den eneste løsningen jeg ser, forteller han.

Lund mener ansvaret ligger hos regjeringen og Stortinget. Det er flere tiltak som hadde bidratt til å bedre situasjonen for studentene.

– For det første må det bygges flere studentboliger i regi av studentskipnadene, sier hun.

Her sitter det studenter i styrene og det er muligheter for å regulere prisene. I tillegg vil flere studentboliger lette trykket av det private leiemarkedet, ifølge Lund.

– For det andre må studiestøtten økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (1,5G).

Hun mener det vil sikre like muligheter til utdanning og gi studentene økonomisk trygghet i hverdagen.

Slik svarer regjeringen

– Fremover vil vi få opp tempoet på byggingen av studentboliger, sier Oddmund Løkensgard Hoel. Han statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Løkensgard Hoel forteller at regjeringen nettopp har gitt studentsamskipnadene 413 millioner til bygging av nye studentboliger. På sikt er målet at det skal komme tre tusen nye hybler i året.

– Det er godt regjeringen har høye ambisjoner, men ambisjonsnivået matcher ikke støtten til studentskipnadene, mener NSO-leder Lund.

Etter NSOs beregninger holder de 413 millionene fra regjeringen til rundt 1160 hybler i året. Det er nesten to tusen færre enn regjeringens målsetting.

I tillegg legger statssekretæren vekt på at studiestøtten prisjusteres hvert år.

– Det er naivt å tro at prisjustering vil trumfe prisutviklingen i leiemarkedet, og bedre kjøpekraften til studentene, understreker Lund på sin side.