- Jeg kjøper den samme hvitvinen hver gang. Den er god og den er billig, enkelt og greit.
Det forteller tidligere BA-fotograf Steiner Døsvik, i det han gledelig viser frem det han har kjøpt. En fransk Chardonnay.
Med han er forfatter og tidligere journalist Truls Synnestvedt. Han har gjemt godsakene sine i sekken:
- Men handlenettet mitt fra Vinmonopolet har holdt i 10 år, sier han stolt.
På Bergen Storsenter er det ikke alle som vil vise hva de har i handleposen fra Vinmonopolet. I posene ligger italiensk prosecco, kartongrødvin og en vodkaflaske eller to. Pris preger posene. Vanene er også en av de typiske begrunnelsene for utvalget blant kundene tirsdag ettermiddag.
Salgstall fra Vinmonopolet viser et omsetningsfall på 16 prosent i februar sammenlignet med samme periode i fjor.
- Nedgangen er omtrent som forventet og må sees i sammenheng med gjenåpningen av samfunnet etter pandemien, sier presseansvarlig Jens Nordahl i Vinmonopolets presentasjon av salgstallene for februar.
Men til nå har ingen pandemi eller krig stoppet polets virke.
– En måte å få bukt med fyll
For de fleste av oss er det kanskje for tidlig å snakke om vin klokken halv ni på tirsdag morgen. På Bergen Offentlige Bibliotek dukker det imidlertid opp rundt femti stykker for å høre om Vinmonopolets hundre år som alkoholgrossist.
- I sin spede begynnelse var Vinmonopolet en del av handelspolitikken. Da var Vinmonopolet et samarbeid mellom staten og det private for å gjøre alkoholsalg mer ansvarlig, forteller Kristin Askvik-Hansen, butikksjef for Vinmonopolet på Åsane Horisont.
Sammen i panelet med Askvik-Hansen er professor i filosofi ved Universitet i Bergen, Ole Martin Skilleås. Han forteller om en drikkekultur som bar mer preg av selvhjelp enn nytelse:
- På bygda drakk man enten brennevin eller kjøpebrennevin. Kaffekoppen på kaféen ble som regel servert halvfull for å kunne toppe koppen selv.
Skilleås mener det har skjedd en positiv endring. Drikking har gått fra å handle om selvhjelp til nytelse, men fyllekulturen eksisterer fremdeles:
- Globalt kan det se ut som det ligger et fyllebelte over de nordlige breddegradene. De nordiske landene, inkludert nordlige Canada og Russland har vinmonopol. Vinmonopol er en måte å få bukt med fyll, sier Skilleås.
Vinmonopolet legger føring for drikkevaner
- Danskene drikker 50 prosent mer og svenskene 30 prosent mer enn vi gjør i Norge. Vinmonopolet i Norge har et fantastisk godt utvalg, og du vil ikke nødvendigvis finne bedre viner i utlandet enn i Norge, sier Aase Jacobsen, vin- og matskribent i Apertif. Hun sitter også i panelet
Selv laget hun sin første 30-literstank med løvetannvin i en alder av 14, og forteller om en økende interesse for økologisk og naturlig vin.
- Salget av økologisk vin har eksplodert og blant de yngre voksne har oransjevin blitt kjempepopulært, forklarer vin- og matskribenten.
Denne trenden ser også Kristin Askvik-Hansen:
- Vi selger nå mer og mer av lav alkoholprosent og alkoholfrie varer. Vi må henge med på utviklingen i samfunnet og har derfor et levende sortiment i butikkene, som baserer seg på statistikk og salgstall.
- Det er i hovedsak Vinmonopolet som definerer trenden. Venner, medier til en viss grad og prisen har selvfølgelig også en påvirkning på hva vi legger i kurven, legger Jacobsen til.
- Ikke kjøp bestselgerne!
Vinhyllene kan være ganske overveldende å navigere seg rundt, særlig om man ikke vet hva man skal se etter.
Selv om det er mye hjelp å få fra polets ansatte har både Aase Jacobsen råd å komme med.
- Ikke kjøp bestselgerne! Hold deg unna treliterskannene fra de mest kjente produsentene. Tenk gjerne at vinen skal gå sammen med mat, og ikke gi opp hvis du ikke treffer blink, sier Jacobsen bestemt.
