- Vi brøt jo reglene ved at vi var to på sparkesykkelen og var litt fulle. Vi skulle på byen fra vors, og kjørte ned en bakke. Så kommer det et fortau, og vi tryner hardt ned i asfalten, forteller Julie Håkonsen.
Det var første kveld i fadderuka august i fjor da hun og en kompis kjørte sammen på en elsparkesykkel og ulykken ble et faktum.
- Jeg husker ikke fallet, bare at jeg ligger og holder over øyebrynet, forteller hun videre. De kom seg begge på legevakten, og Julie, som ble hardest skadet av de to, måtte sy tre sting over øyet. Bortsett fra et lite arr over øyet, kom hun fra det hele med skrekken.
- Jeg har ikke kjørt sparkesykkel etter det.
Ny forskrift for elsparkesykler
Tydelig soneinndeling av byområdet, nattestenging, antallsbegrensninger på aktører og antall sykler i sentrum er noen av elementene i en ny forskrift om elsparkesykler som snart skal til behandling i Bergen bystyre.
- Målet er å skape større trygghet og fremkommelighet, ved å integrere sparkesyklene bedre i trafikkbildet, skriver Bergen kommune på sine hjemmesider.
Den nye forskriften innebærer blant annet at maksimum tre selskaper vil kunne sette ut sparkesykler i sentrum, basert på en toårskontrakt med kommunen. I henhold til forskriften vil byen deles inn i Indre sentrumssone, bygatesone, ytre urban sone og bydelssone. I indre sentrum vil det settes et tak på 900 sparkesykler, mens bygatesonen får 1500.
Felles regler for utleierne
- Nå blir det felles regler for alle aktørene som driver sparkesykler i Bergen sentrum. Til nå har det kun vært et pilotprosjekt der enkelte aktører har vært med, mens én aktør har valgt å stå utenfor pilotprosjektet, forteller Lars Ove Kvalbein, rådgiver i Bymiljøetaten.
Bolt, Tier, Voi, Bird, Geton og CitiRide er selskapene som har deltatt i samarbeidet med kommunen, mens Ryde har valgt å stå utenfor og sette ut sparkesykler på egenhånd. Denne praksisen blir det slutt på med den nye forskriften.
- Hvordan kan kommunen være med på å bidra til bedre trafikkmiljø og hindre trafikkulykker?
- En måte er å innføre begrensninger på antall sparkesykler og antall aktører slik vi gjør nå med den nye forskriften. Gjennom reguleringsmåter som soneinndeling og med kjøreforbud blant annet i havneområder og på kunstgressbaner, og fartsregulering i trange gågater, sier Kvalbein.
Han forteller at samarbeidet og pilotprosjektet med selskapene har vært verdifullt, og at dataene de har fått samlet inn i samarbeidet har gitt et godt grunnlag for regulering av de geografiske sonene, hastigheter og parkering. God dialog med grunneiere har også vært nyttig i prosessen.
Kommunen ønsker ikke å svare på hvorfor Ryde har valgt å stå utenfor pilotprosjektet, og henviser videre til dem. Ryde har blitt kontaktet med spørsmål om dette, men har foreløpig ikke svart på henvendelsene.
For at Ryde skal kunne fortsette i Bergen, må også de forholde seg til denne nye forskriften.
Utleier fornøyd med pilotprosjektet
Også kommunikasjonssjef i selskapet Tier, Julia Sandstø, opplever at samarbeidet har vært godt, og at Bergen kommune har jobbet med å holde problemene med elsparkesykler nede.
- Vi synes pilotprosjektet har fungert på en god måte, men samtidig er det utfordrende at Ryde har stått utenfor. Skulle pilotprosjektet vært en ordentlig suksess, måtte samtlige operatører operert under like vilkår. Slik har det ikke vært, sier Sandstø.
Hun mener at den nye forskriften i Bergen er en av de beste i Europa.
Nattestenging har gitt resultater
Et annet tiltak som har vært innført er nattestenging av elsparkesyklene. Tiltaket ble innført 16. juli som et prøveprosjekt for å få ned ulykkesstatistikken. Nå blir det en del av den nye permanente forskriften. Politiet i Bergen sier de har sett gode resultater av dette tiltaket.
- Vi har ikke konkret statistikk, men tall fra politiloggen til Vest Politidistrikt registrert mellom 23 og 06 nettene i helgene fra juni til oktober. I denne perioden registrerte vi 27 tilfeller med sparkesykler totalt, fra ingen personskade til ganske alvorlig personskade, forteller Lars Morten Lothe ved Bergen sentrum politistasjon.
Videre forteller han at 17 av disse 27 tilfellene ble registrert fra 1. juni frem til nattestengingen 16. juli, mens de resterende ti ble registrert etter at nattestengingen ble innført og utover høsten.
- De ti siste skjedde over en mye lenger tidsperiode, noe som forteller oss at nattestengingen har vært effektiv, konkluderer han.
Problematisk å gripe inn
Lothe forteller at politiet også har økt tilstedeværelse i bybildet nattestid i helgene, og håndhever de lovbruddene de måtte komme over for å kunne forebygge uhell så langt det lar seg gjøre. Likevel er det utfordringer med å kontrollere enkelte sparkesyklister.
- Politiet er avhengige av lovhjemler for å gripe inn, og for elsparkesyklister gjelder de samme reglene som for syklister. Det finnes ingen generell promillegrense, det gjøres en vurdering av om vedkommende er i stand til å føre sykkelen. Det er også krevende å håndheve fartsgrenser fordi det ikke finnes effektive metoder for å måle og bevise fart, sier Lothe.
Blandede følelser rundt nattestenging
Julie Håkonsen synes de nye forskriftene høres ut som en god idé, men er skeptisk til om nattestenging vil løse hele utfordringen med fyllekjøring.
- Vi var jo på vei til byen før klokken 22 da vi kjørte, man kan jo være full på den tiden og. Og hvis du er edru en lørdag kveld er det jo også veldig trygt å ha en sparkesykkel når bussen har sluttet å gå. Det bør jo heller være sånn at man ikke kan kjøre når man er full, avslutter hun.
