I Haukelandshallen i Bergen er de mandag samlet åtte stykker til trening. Majoriteten sitter til daglig i rullestol, men det er ikke er krav for å delta. Trener Ida Sofie Grunde forteller at det er viktig å skape et fellesskap for dem som til daglig bruker rullestol.
– Det er ikke så kjekt å være den eneste. Mange savner nok et fellesskap. Det å kunne se andre som har de samme utfordringene, forteller Grunde, som ikke sitter i rullestol selv.
Laget spiller til daglig i vanlig sjette divisjon, og leier ut stoler til motstanderlagene. Det gjør at det å være rullestolbruker blir en fordel, da lagene de møter ikke gjør dette til vanlig. Derfor er Årstad i skrivende stund ubeseiret i serien.
– Det hadde vært kjekt med et motstanderlag som også satt i rullestol, forteller Grunde.
–Å møte opp her betyr veldig mye
Mette Hansen (52) er en av dem som fast møter på trening. Tilbudet var ukjent for henne, før hennes mann en dag kom hjem med en avis som omtalte laget.
– Først ville jeg ikke. Kanskje jeg tenkte at det var flaut. Det vet jeg ikke. Men det var en barriere, forteller Hansen.
Selv skulle hun ønske at hun startet tidligere. 52-åringen spilte håndball i seks år som ungdom, men måtte den gangen legge opp fordi laget hennes ble oppløst. Dette var lenge før hun ble sittende i rullestol.
– Det er veldig dumt at det den gang ikke fantes et tilbud. Jeg tror det sikkert er mange som hadde ønsket å være med, sier hun.
Hansen bor i Mathopen, og innrømmer at hun gjerne skulle hatt ett tilbud enda nærmere hjemmet. Men at dette tilbudet betyr så mye for henne, og at hun med glede reiser det ekstra stykket.
– Jeg er ikke i jobb, så å møte opp her betyr veldig mye, legger hun til.
Hun syns imidlertid at Norges Håndballforbund burde satse mer på rullestolhåndball, og at det nok hadde betydd mye for miljøet. Det eneste andre laget i Norge som har samme tilbud, er Follo Håndballklubb.
Vanskelig å få tak i flere utøvere
Eva Skei, prosjektleder for inkludering i Norges Håndballforbund, sier at de ønsker å utvide dette tilbudet. Men Norge er et lite land, og det er begrenset hvor mange som sitter i rullestol, som i tillegg kan spille håndball.
– Det er ikke alle som kan trille en stol fremover, og samtidig kaste en ball. Da blir det færre, sier Skei.
– For å danne et lag, så må det være et visst antall. Derfor sier vi at om tre sitter i rullestol, så kan venner og familie av dem være med på laget. Men da må de sette seg ned for å være med, sier hun og legger til at de ikke oppretter et rullestoltilbud for funksjonsfriske.
Rullestolene lånes av NHF, og det har aldri vært et problem å få pengestøtte. Men de er avhengig av at klubbene tar ansvar, og at de får inn gode og motiverte personer til å drive klubbene.
– Det er ikke bare å sette i gang på samme måte som et gutter 12 lag. Det er litt vanskeligere enn det. Du trenger et utstyrrsom til stolene, og noen som bidrar med transport av utøverne.
Susanne Mikalsen driver med tilrettelegging i NHF Region Vest. Hun kan fortelle at problemet ligger i mangelen på utøvere.
– Jeg tror terskelen er for høy, og at det er vanskelig om man ikke allerede er en del av et idrettslag og dermed kjenner personene, sier Mikalsen.
Region Vest gjør mye for å finne potensielle utøvere, og er flink til å møte dem der de er. De inviterer til åpen trening, i tillegg til at de har møtt opp på Energisenteret for barn og unge med særskilte behov.
– Man får alltid tak i trenere, og folk som kan være en del av støtteapparatet. Problemet er at vi ikke når ut til utøverne, legger hun til.
Fokus på å bli god
På parketten i Haukelandshallen trener gjengen som et hvilket som helst annet håndballag. Med fokus på hva som må forbedres etter helges kamp, trener de på forskjellige spill, og gjør små justeringer som hvordan stolen kan kjøres på best mulig måte.
Trener Grunde forteller at de ofte spiller treningskamp mot jentelaget som trener før dem. Der er det ofte mye knall og fall. Men det har heldigvis ikke skjedd en alvorlig ulykke enda.
– Du ser at du faller i sakte film, men vet samtidig at du ikke kan gjøre noe med det, ler hun.
Det er viktig for laget at fokuset ligger på treningen når de hver mandag samles i hallen, så møtes de heller og er sosiale av parketten.
– Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at dette er høydepunktet i hverdagen, sier Grunde.
