I 2019 mottok Universitetet i Bergen merket med avsender Det Kongelige Kunnskapsdepartement der det blant annet sto skrevet:
«Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for norsk som fagspråk, og institusjonene skal utarbeide egne språkstrategier. Internasjonaliseringen av forskningen og den økende bruken av engelsk gjør det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet om dette arbeidet. Departementet ber om at institusjonene følger utviklingen for norsk som fagspråk og vurderer behovet for å sette inn tiltak».
Universitetet med å opprette en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide en ny språkpolitisk strategi. Et punkt i den nye strategien var klart:
- I utdanningen skal norsk være hovedspråket for undervisningen og pensumlitteraturen for obligatoriske kurs på bachelornivå dersom denne er like god som fremmedspråklige lærebøker, står det skrevet i de språkpolitiske retningslinjene til UiB.
Likevel forklarer Madicken Graham og Kaia Elisabeth Sigbjørnsen at alle deres obligatoriske emner har pensum skrevet på engelsk.
- Vi har både valgfag og obligatoriske fag, og de fleste valgfagene går stort sett på norsk, men de obligatoriske fagene har kun engelske pensumbøker dette semesteret. Forrige semester hadde vi én norsk pensumbok og fem engelske, forklarer Graham.
Akademisk fagspråk
For jentene har overgangen til høyere utdanning vært ekstra krevende på grunn av den store mengden med engelskspråklig pensum.
- Det er ikke dagligdags engelsk heller. Vi er vant til skoleengelsk som man lærer på videregående, men i kognitiv psykologi så dukker det opp ord som hadde vært fremmedord selv på norsk. Det blir dobbelt så fremmed når disse ordene blir forklart på engelsk, forteller Graham.
Sigbjørnsen er selv halvt britisk og for henne er det naturlig å både lese og snakke engelsk. Likevel forklarer hun at hennes språkkunnskaper ikke har hjulpet hun noe særlig i møte med engelsk pensum:
- Jeg snakker begge språk like godt og jeg forstår begge like godt, men jeg har vel aldri måtte sette meg inn i medisinsk og akademisk engelsk, forteller Sigbjørnsen.
Mangel på norske bøker
Til tross for at hovedregelen fastslår at pensum på bachelornivå i all hovedsak skal være på norsk, forklarer programansvarlig for bacherlorprogrammet i psykologi, Ståle Pallesen, at dette ikke lar seg gjøre.
- Grunnen til at vi i all hovedsak har engelsk litteratur er rett og slett fordi det ikke finnes noe god norsk litteratur på de kursene som er aktuelle, påstår Pallesen.
Også da han selv tok årstudium i psykologi i 1989 var mer eller mindre all litteratur engelsk. Han har derfor forståelse for at dette kan være utfordrerne for studenter i dag.
- Jeg vil si at en av de mest krevende tingene, som jeg husker selv fra da jeg var student, var å lære meg de norske begrepene og begrepene generelt. Det er krevende å lære seg begrepene på norsk når litteraturen er på engelsk, sier Pallesen.
I bokhyllen på kontoret hans er engelske bøker stilt opp på rekke og rad. Pallesen anslår at rundt 95 prosent av de vitenskapelige artiklene i psykologien er skrevet på engelsk. Derfor fastslår han følgende:
- Faget er så internasjonalt at jeg tror vi ville gjort studentene en bjørnetjeneste om vi hadde brukt veldig mye norsk litteratur.
Det sier tredjeårsstudenten og den tillitsvalgte på bacherlorprogrammet i generell psykologi, Nora Grimmert seg enig i. For henne selv har ikke engelsk pensum opplevedes som særlig utfordrende, og hun peker også på en rekke fordeler med å lære seg et fag med bruk av engelske bøker.
- Mye av forskingen i psykologien er skrevet på engelsk og det er så mange begreper som er så internasjonale at den beste bruken av begrepet er på engelsk. Da blir det lettere å forstå de ulike forskningsartiklene som har de samme begrepene.
Samfunnsoppdrag i Norge
Leder for språkpolitisk utvalg ved UiB, Endre Brunstad, forklarer at et emnes pensum skal stå i forhold til læringsutbytte for emne, altså hvilket mål studie har. Han stusser derfor over mengden engelsk pensum i psykologien.
- Hvis vi tenker at det skal utdannes psykologer som skal være i en norsk sammenheng, som skal hjelpe folk som har det vanskelig i Norge og som da snakker norsk, da er det et viktig poeng at de er i stand til å forstå og snakke om disse spørsmålene på norsk, sier Brunstad.
Han konkretiserer videre at han ikke er kjent med faglitteraturen innenfor psykologien, men at det er påfallende, ut ifra det samfunnsoppdraget psykologistudenter har, at alt er på engelsk.
Pallesen på sin side understreker at norsk undervisning skal bidra med å kompensere for engelsk pensum.
Mange av elevene som går her skal jo ut i norske jobber og behandle norske pasienter, det må vel da være en fordel å kunne stoffet på norsk?
- Ja, vi underviser jo på norsk i all aller største grad. Men det kommer an på hvilken type jobb man skal ha. Skal du ikke jobbe klinisk så er jo en jobb i internasjonale samarbeid veldig sentralt, som kan være et argument for engelsk.
Angrer ikke
Til tross for overraskende mye engelskspråklig pensum angrer ikke jentene på studievalgene sine.
- Jeg vil ikke si at jeg angrer, for jeg er sikker i hva jeg vil studere, men det har nok gjort at jeg har tenkt litt annerledes. Noen ganger når jeg hører om folk som studerer kun på norsk tenker jeg: ‘å det skulle gjerne vært meg’, forklarer Sigbjørnsen med et sukk.
- Jeg vet at det er psykologi jeg vil studere, men jeg har kanskje mistet litt den følelsen av at det er det her jeg brenner for, svarer Graham.
