I en svært usikker og vanskelig tid for enkeltpersonforetak og frilansere under pandemien, ble inntektssikring innført som en midlertidig kriseløsning. Nå er samfunnet tilbake til normalen og tiltaket løper dermed ut på dato denne uken. Fire stortingsrepresentanter fra Venstre ønsker nå å gjøre ordningen permanent.
GramArt er landets største interesseorganisasjon for artister. De kom med høringsinnspill til dette forslaget:
– Dette er ordningen som har sikret at svært mange av GramArts medlemmer har hatt til livsopphold under pandemien, hvor de i realiteten har hatt et yrkesforbud. Tallenes tale er derfor ganske klar, med hensyn til hvor viktig denne ordningen har vært, sier daglig leder i GramArt Marius Øvrebø-Engemoen.
Han sikter til NAVs statistikk for krisetiltaket. De viser at drøyt 26 000 selvstendig næringsdrivende eller frilanser i gjennomsnitt har mottatt 118 000,- hver totalt, siden mai 2020. Ifølge Øvrebø-Engemoen utgjør utbetalinger til kunstnere omtrent 1 av 3 milliarder kroner.
Sveinung Rotevatn (V) er en av representantene bak forslaget om å bevare ordningen. Hordalendingen tar lærdom fra de to siste årene:
– Koronapandemien viste tydelig hvor stor forskjell det er mellom det sosiale sikkerhetsnettet som ansatte har, sammenlignet med en frilanser eller selvstendig næringsdrivende har. Ordningen i pandemien har gitt oss nok kunnskap til å få på plass en ordning som løser deler av problemet. Derfor har vi bedt om en permanent ordning fra revidert nasjonalbudsjett 2022, forteller Rotevatn til Bymag.
Ulike krav, samme mål
Forslaget ble debattert i går og stemmes over torsdag i Stortinget. Under Stortingsmøtet på tirsdag oppsummerer Stortingsrepresentant Mimir Kristjansson fra Rødt enigheten:
– Alle partier er helt enig med hverandre. Vi har litt forskjellige tidsperspektiver og krav, men alle har samme mål; de sosiale rettighetene til selvstendige næringsdrivende og frilansere må forbedres, sier Kristjansson fra talerstolen.
Enigheten er unison om at utredning må til, men at krisetiltaket ikke skal gjøres permanent før utredningen. Marius Øvrebø-Engemoen fra GramArt er likevel optimistisk:
– I det som skal utredes, ligger det en erkjennelse av at dagens rettigheter og ordninger ikke er gode nok for selvstendig næringsdrivende. Vi har derfor en klar forventning om at det vil skje en bedring, forteller Øvrebø-Engemoen.
Sveinung Rotevatn er utålmodig:
– Vi er fornøyde med at det blir nedsatt et utvalg, men vi skulle ønske at Regjeringen prioriterte de som skaper jobber allerede fra revidert nasjonalbudsjett og viderefører inntektssikringsordningene, sier Rotevatn.
– Midlertidig tiltak er ikke lengre nødvendig
Arbeids- og sosialminister Marte Mjøs Persen (AP) hadde ikke anledning til å kommentere saken til Bymag, men deltar på tirsdagens debatt om forslaget. Hun viser til Hurdalsplattformen fra talerstolen:
– Regjeringen ønsker et godt klima for å starte virksomheter i Norge. Det må derfor være gode rammebetingelser for selvstendig næringsdrivende og frilansere. I Hurdalsplattformen står det at vi skal gå igjennom deres rettigheter, og vi ser frem til å samarbeide med Stortinget, sier Persen.
Til tross for dette vektlegger hun risikoen av å ikke være en ordinær arbeidstaker:
– Denne yrkesgruppen tar en større økonomisk risiko, gjerne bl.a. for å få økt økonomisk gevinst. Det finnes lite kjøpte forsikringer for disse, i tillegg til at de kan ansette seg selv gjennom å danne aksjeselskap. Behovet for midlertidig tiltak er ikke lengre nødvendig, og det vil være umulig å kontrollere behovet for arbeidsledighet hos selvstendig næringsdrivende, forteller statsråden.
GramArts daglige leder ser likevel behovet for inntektssikring:
– Vi ønsker åpenbart en løsning av denne art også for fremtiden. Vi legger likevel til grunn at behovet for en slik ordning nettopp er blant de forhold som skal drøftes nærmere i det kommende utredningsarbeidet.
I replikkrunden gir ikke Marte Mjøs Persen noen konkret dato for utredelsens ferdigstillelse.
