(Artikkelen fortsetter etter bildene)
I et ellers livlig nabolag er denne delen helt forlatt.
De tre lavblokkene rommer 50 leiligheter. I hundre år har det bodd mennesker der.
Nå er vinduene boltret igjen og rottefellene satt fram.
I en av leilighetene er vinduene knust.
Glasskårene ligger igjen på bakken.
Skal bli familieboliger
De tre lavblokkene i Lotheveien 2-20 ble bygget som kommunale boliger i 1923. Hele hundre år etter skal de femti små leilighetene bygges om til 30 større leiligheter, egnet for familier i stedet for enslige.
— Man ser for seg at store barnefamilier, som flyktning-familier og andre familier som har som har mange barn, skal kunne bo her, forteller Elisabeth Franzen, rådgiver i byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig.
Allerede i 2017 ble rehabiliteringen bestilt, men planene er fortsatt ikke klare. I 2019 stoppet prosjektet opp på grunn av at det ble for dyrt. For omtrent et halvt år siden startet de opp igjen.
– Vi var jo egentlig kommet ganske langt, og så la vi prosjektet på is, fordi det ble veldig dyrt og vi visste ikke helt om vi hadde funnet gode nok løsninger på det vi laget, forteller prosjekteier, Tore André Andersen.
Innbrudd, inneklima og brannsikkerhet
Dette har vist seg å være et omfattende prosjekt. Boligene har blant annet problemer med brannsikkerhet og inneklima. Tidligere har det også vært flere innbrudd i de tomme boligene.
– Vi har låst av og prøver å unngå at folk tar seg inn i bygget, men det har til tider vært folk som har gjort innbrudd. Det er ikke så uvanlig i bygg som står tomme, forteller Andersen.
Det er hyppig tilsyn på tomten, men likevel er det vanskelig å unngå at andre bryter seg inn.
– Så vidt som jeg har blitt fortalt har vekterne måtte kaste ut folk flere ganger. Det er ikke noe hyggelig når det skjer, men det er nesten ikke til å unngå at folk tar seg inn i bygg der det ikke bor folk, sier han.
Problematikken med inneklima har blitt forverret de senere årene, og det er utvikling av sopp og råte i boligene.
Tore André Andersen sier at tilstanden har blitt forverret etter de siste flyttet ut, men at det ikke ville spart penger om de hadde satt i gang rehabiliteringen tidligere.
Boligene kan stå tomme i åtte år
Den omfattende rehabiliteringen har nemlig vist seg å ta tid. Etter å ha snakket med de sentrale etatene som har ansvar for prosjektet, ser det ut til at noen av leilighetene kan ha stått tomme siden 2017. Først om et år tror kommunen at de kan sette i gang byggeprosessen. De håper leilighetene kan være innflytningsklare i slutten av 2025.
Byantikvaren synes det er uheldig at boligene har stått tomme i så lang tid.
– Det er kjempeuheldig. Ingen bygg har godt av å stå tomme og ikke være bebodd, og det er spesielt viktig at Bergen Kommune går foran som et godt eksempel og tar vare på de kommunalt eide byggene, sier Marianne Knutsen fra Byantikvaren.
Hun forteller at de har sett tendenser til at de kommunale eiendommene ikke alltid blir tatt like godt vare på, men poengterer også at samarbeidet om mellom Byantikvaren og Bergen Kommune er godt.
Rive, selge eller rehabilitere?
Bergen kommune har sett på mange ulike løsninger for hva de skal gjøre med tomten. De har blant annet sjekket ut mulighetene for å rive byggene og bygge nye leiligheter der.
– Vi måtte gå en lang prosess for å finne ut om vi fikk lov å rive de, men det fikk vi ikke lov til fordi de er vernet, forteller Andersen.
Spørsmålet om de skulle selge tomten, og heller finne andre steder å bygge kommunale boliger for familier, var også oppe til diskusjon. Til slutt fant de ut at de ønsket å gå i gang med en omfattende rehabilitering.
– Heldigvis, sier Franzen.
Vernet av Byantikvaren
Lavblokkene er vernet av Byantikvaren, og det er derfor regler om hvordan byggene kan rehabiliteres. Byantikvaren trekker fram byggenes arkitektoniske verdi som en viktig faktor for at bygget er vernet.
– Det har jo lenge vært et litt slitent område, så man har gjerne ikke helt sett kvalitetene, sier Knutsen fra Byantikvaren.
Lotheveien ligger mellom Damsgård og Solheimsviken. Etter 2003 har det vært en satsning på disse områdene, med blant annet utbyggingen langs Puddefjorden, som har endret området fra et industriområde til et boligområde, forteller Knutsen.
Daniel Muri, som er arkitekten bak lavblokkene i Lotheveien 2-20, tegnet mange av Bergens sentrale bygg, som St. Jacobs kirke ved Lars Hilles gate og Hotel Bristol på Torgallmenningen.
Knutsen forteller at byggene i Lotheveien har arkitektoniske trekk fra jugend og nybarokken.
– Litt sånn svulstig på en måte, med buer og dekor i fasaden, men samtidig enkelt sånn som det var på den tiden, fortsetter hun.
Dette ønsker man å bevare, og det er en av grunnene til at Byantikvaren anbefalte Bergen Kommune å rehabilitere bygget i stedet for å rive det.
– Som arkitekt synes jeg uansett at husene er fine
I nabolaget er det flere som er nysgjerrige på hva som skjer med byggene i Lotheveien. En av de som har engasjert seg er Rasmus von Rolf.
–Byggene er kanskje litt skjemmende i dag, men som arkitekt synes jeg uansett at husene er fine, sier von Rolf.
Von Rolf er arkitekt og bor to gater lenger opp. Han har selv engasjert seg i rehabiliteringen i Lotheveien, og kontaktet kommunen i 2018 for å komme med forslag til endringer.
Forslagene han la fram handlet om å bygge om de små leilighetene til større leiligheter, som kunne gi mer tilbake til byen og familiene i området.
– Da var de positive og fortalte at det var akkurat de tankene de hadde, men at de ikke hadde satt i gang eller bestemt seg for noe enda.
Selv om han ikke endte opp med å jobbe som arkitekt under prosjektet selv, er han positivt innstilt til kommunens planer.
– Jeg håper det vil gi noe tilbake til området, avslutter han.
– Kommer til å legge godviljen og pengene til
Prosjekteier Tore André Andersen er tydelig på at byggene i Lotheveien 2-20 skal bli bra til slutt. Planen er å lage større leiligheter, med større fokus på universell utforming, som treffer dagens behov.
– Det er veldig mye utfordringer med å rehabilitere sånne gamle bygg, men vi har jo veldig tydelige mål om at vi skal få gode kvalitetsforhold til de som skal flytte inn der. Det er veldig viktig for oss. Vi kommer til å legge godviljen og pengene til for at vi skal ha et så godt sluttprodukt som mulig, avslutter Andersen.
