Uenighet om gradsforskriften bør endres

Publisert:7. april 2021Oppdatert:7. april 2021, 16:15
Sunniva Whittaker er rektor ved Universitetet i Agder. Foto: UiA

Regjeringen vil gi flere universiteter og høyskoler rett til å tilby rettsvitenskap. Ikke alle jusstudenter har tro på at dette vil fungere.

19. mars foreslo regjeringen å endre gradsforskriften, slik at andre enn UiB, UiO og UiT kan tilby mastergrad i rettsvitenskap. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ønsker at det skal være god tilgang på høyere utdanning i hele landet. Det har fått mange til å reagere. 27. mars ble det lansert et opprop av jusstudent Jennifer Brunkow ved UiB, hvor rundt 1700 studenter har signert til nå. 

Jusstudent ved UiO, Caroline Scherman, deler sine tanker om hvorfor endring av gradsforskriften ikke er en god idé.


Caroline Scherman er jusstudent ved UiO, og ønsker ikke å endre gradsforskriften. Foto: Sturlason

– Det første jeg tenker er at det vil føre til fragmenterte fagmiljøer med svært ulik kvalitet. De fremste professorene og akademikerne innen rettsvitenskap er per i dag tilknyttet enten UiO eller UiB. Jeg opplever at det er en ekstremt stor fordel å ha mulighet til å lære av de beste i landet, og jeg tror det vil være vanskelig for nye profesjonsstudier å opparbeide seg et så kvalitetssterkt fagmiljø som i Oslo og Bergen. Studentene ved disse universitetene eller høyskolene vil da kanskje ikke få et like godt faglig tilbud.

Ikke behov for å utdanne flere jurister

Hva tenker du om at BI mener det er behov for ytterligere spesialisering i for eksempel forretningsjus?

– Jeg mener jus er et modningsfag, og at man ikke på langt nær får samme læringsutbytte av en utdanning som kun retter seg mot privatrettslige fag. I fag som forvaltningsrett, statsrett, strafferett og lignende, lærer man mye metode som er viktig i de andre fagene. I tillegg opplever jeg ikke at det er behov for å utdanne flere jurister, sammenlignet med hva tilfellet er for psykologi, sier Scherman.

Dekanene på de tre universitetene som i dag tilbyr master i rettsvitenskap, sier at det innenfor fagområdet. 

Vil tilby master i rettsvitenskap

Universitetet i Agder er en av institusjonene som skal få mulighet til å tilby master i rettsvitenskap, og rektor Sunniva Whittaker forteller hvorfor de ønsker det.

– Det er et stort behov for juridisk kompetanse, særlig i distriktene. I tillegg holder UiAs bachelorprogram et høyt nivå, og ingenting tilsier at vi ikke klarer å opprettholde dette nivået på de to siste årene. Å tilby master i rettsvitenskap hos flere universiteter og høyskoler vil bidra til å dekke behovet for juridisk kompetanse utenfor storbyene, noe det er behov for.

– Bra med kamp om plassene

Scherman tror i motsetning til Whittaker at vi ikke trenger flere jurister. Hun forteller at det allerede er stor kamp om plassene, og ved at flere universiteter og høyskoler tilbyr utdanningen, vil mange få seg et sjokk av mengden lesing.

– Det er så klart positivt at flere ønsker å studere jus, men det innebærer samtidig at personer med lavere snitt får muligheten, noe som ikke er hensiktsmessig da jusstudiet krever ekstremt mye av deg. Det er en grunn til at det er så vanskelig som det er å komme inn på de store universitetene. Jeg tror det er bra at det er kamp om plassene og høyt karaktersnitt fordi mange sliter med å henge med.

Endringen er per i dag ikke vedtatt.