– Nå er det vel sagt de siste 20 årene at buekorpsene sliter, men her er jeg uenig, sier André Gundersen, Sjef i Wesselengens Bataljon.
Buekorps og Bergen er nærmest synonymer. Siden midten av 1800-tallet har gutter, og noen jenter, trommet og marsjert taktfast gjennom brosteinsgatene i sol, snø og regn. Bymag tok kontakt med tre av de tradisjonsbundne korpsene – Laksevågs Bueskyttere, Nygaards Bataljon og Wesselengens Bataljon – for å høre hvordan stoda er.
Gundersen mener at buekorpsene ikke sliter, men at det finnes utfordringer.
– Det er en mer utfordrende tid enn det var for 160 år siden. Det er større konkurranse fra andre fritidstilbud.
Sjef i Laksevågs Bueskyttere, John-Paul D. Helgesen, trekker også frem konkurranse fra andre fritidsaktiviteter. Han legger til at det kan handle om en misoppfatning av hva buekorps egentlig er.
– Mange foreldre og unge tror at buekorps bare er marsjering og disiplin. Det er så mye mer enn det.
Helgesen forteller at de driver med mange aktiviteter. Åpent hus med spill og brettspill og aktiviteter som idrettsdag, fotball og basketball, er noen eksempler.
– Man får et kameratskap uten like, sier Helgesen.
Egil Andreas Lia, Sjef i Nygaards Bataljon, forteller at de riktignok er færre i bataljonen enn de var på 1890-tallet, men at det går rimelig godt.
– Vi er faktisk flere i dag enn vi var på begynnelsen av 1880-tallet, og deler av 60- og 90-tallet. Vi har også de siste årene slått en del “oppmøterekorder” fra perioden rundt 150-årsjubileet vårt i 2007.
Pandemien setter ikke stopper
Alle de tre sjefene forteller om gode medlemstall til tross for at smittevernstiltak ødela mye av 2020-sesongen.
Nygaards Bataljon melder at de har et totalt medlemstall på rundt 80 gutter.
– Noe som er svært gledelig er at vi til tross for pandemien, faktisk har klart å øke snittoppmøtet så langt denne sesongen, sett mot fjoråret, forteller Lia.
Laksevågs Bueskyttere har 41 gutter innmeldte for årets sesong, en liten nedgang fra fjorårets 50.
– På vår første marsjeringsdag klarte vi å samle 34 aktive, stolte gutter på linje. Det er vi stolte av når vi lever i en pandemi der folk kanskje er mer forsiktig, sier Helgesen.
Wesselengens Bataljon har 42 medlemmer.
– Det er definitivt økende, og det beste tallet vi har levert på mange år, forteller Gundersen.
Smittevernstiltak har bydd på utfordringer for buekorpsene. Særlig i høst og vinter da aktivitetene foregikk mest innendørs. Lia forteller at det var omtrent tre måneder korpset ikke kunne arrangere noe som helst. Når våren kommer med mer tradisjonell buekorpsaktivitet, mener han at det ikke skal by på særlige utfordringer.
– Det å holde avstand fra hverandre er fra før av en naturlig del av marsjeringen og eksersisen, i tillegg til at korpset allerede er delt opp i mindre kompanier og pelotonger, eller kohorter om du vil.
Tradisjonene råder
Bymag spør om det ikke er på tide og åpne opp for jenter for å øke rekrutteringen. Nei, mener de tre sjefene. De peker på tradisjonene. De forteller at deres buekorps alltid har vært av og for gutter.
– Nå finnes det buekorps hvor jenter kan delta. Derfor har det aldri vært oppe til diskusjon i Wesselengens, ettersom det har fungert godt slik det er i dag, sier Gundersen.
– Tradisjoner er ikke noe man bryter, mener Helgesen.
Han understreker at han synes det er tøft at jenter går i korps og marsjerer.
Lia henviser til Nygaards Bataljons «lover»:
Nygaards Bataljons formål er å øve opp gutter i eksersis og disiplin ved sunn guttelek, utvikle medlemmenes medmenneskelige sinnelag, selvtillit og lederegenskaper, fremme kameratskapet og stimulere interessen for friidrett, fotball og skyting.
Han har forståelse for at disse tradisjonene og «lovene» kan oppfattes som gammeldagse og trangsynte for utenforstående. Han mener likevel det er viktig.
– Jeg har personlig en sterk tro på at unge gutter også i dagens samfunn trenger en sosial arena med kun andre gutter, uten innblanding fra voksne.
Fanen vil heves høyt
Buekorps har slett ikke alltid vært et særbergensk fenomen. Både Trondheim og Stavanger har hatt buekorps. De er for lengst oppløst.
– Hvordan ser fremtiden ut?
Lia mener det er vanskelig å spå fremtiden.
– Hvis vi snur litt på det og sammenligner oss med oss selv for 15 år siden, har, for eksempel Nygaards Bataljon, hatt en veldig positiv utvikling. Medlemstallet har blitt stabilt høyere.
Han mener det har blitt bedre orden på organiseringen. Uniformene har fått en mer ensformig og ren stil, og de har fått nye og bedre forsamlingslokaler.
Helgesen føler seg trygg på fremtiden.
– Om 15 år så kommer vi i Laksevågs Bueskyttere til å fortsette med våre tradisjoner og marsjere her i gatene som vi har gjort helt fra starten av.
Fanen vil altså heves høyt i morgen også. Og tjuagutter vil marsjere bak, slik de har gjort i snart to hundre år.
